Kulturminnefondet delte ut 118 millioner kroner til 752 prosjekter i 2023 der private eiere vil sette i stand sine kulturminner. Mange timers egeninnsats og engasjement for å berge kulturminner har ført til nye verdier og bevaring for framtida.
Gjennomsnittlig støtte ligger på nesten 160 000 kroner per prosjekt. I løpet av hele fjoråret ble det behandlet 1685 søknader, der det ble søkt om til sammen 533 millioner kroner.
Se listen
| Fylke | Antall tilskudd | Vedtatt tilskudd |
| Agder | 94 | 10 724 000 |
| Akershus | 38 | 5 654 000 |
| Buskerud | 27 | 4 015 000 |
| Finnmark | 9 | 1 710 000 |
| Innlandet | 80 | 10 367 000 |
| Møre og Romsdal | 66 | 10 858 000 |
| Nordland | 48 | 8 232 000 |
| Oslo | 54 | 11 568 000 |
| Rogaland | 58 | 9 721 000 |
| Telemark | 35 | 5 678 000 |
| Troms | 17 | 2 911 000 |
| Trøndelag | 61 | 11 114 000 |
| Vestfold | 20 | 3 719 000 |
| Vestland | 115 | 16 597 000 |
| Østfold | 30 | 5 746 000 |
| Totalt | 752 | 118 614 000 |
Mange kulturminner er eid av private, samtidig som de er med på å utgjøre stedsidentitet og vår felles kulturarv. Det er derfor prisverdig at så mange ønsker å gjøre grep for å kunne fortsette å bruke kulturminnene, eller å nå kunne ta de i bruk igjen.
– Ved å bidra til et mangfold av kulturminner blir satt i stand, sørges det for et grunnlag for framtidige opplevelser, kunnskap, utvikling og verdiskaping, sier Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet.
AGDER
Kulturminnefondet vedtok å gi totalt 10 724 000 millioner kroner i støtte til 94 prosjekter i Agder.
Nytt samlingssted på Mosby
Moseid Bakeri fikk 450 000 kroner i tilskudd til å bevare våningshuset som skal bli benyttet som cafe og serveringssted. Bakeriet ligger sentralt på Mosby og som nærmeste nabo til det nye oppvekstsenteret. Det er et ønske om at dette kan bli et samlingssted for lokalsamfunnet.
Med en gjenoppbygget bakerovn i kombinasjon med det nye bakeriet, ligger det godt til rette for aktiviteter og bruk der det tradisjonelle og det moderne bakerhåndverket kan møtes.
Den planlagte istandsettingen av våningshuset vil bidra til å bevare bakeriets sjarm og særegenhet. Ved å ta i bruk det gamle våningshuset som cafe, har bakeriet funnet en bruk som er svært godt tilpasset byggets historiske karakter, sier Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet.
AKERSHUS
Kulturminnefondet vedtok til sammen inntil 5 654 000 millioner kroner i støtte til 38 prosjekter i Akershus
Tilskudd til Drøbak mekaniske verksted
Drøbak mekaniske verksted fikk 775 000 kroner i støtte av Kulturminnefondet. Kulturminnet ble oppført i 1876 og skal igjen tas i bruk.
– Det er to lokale helter her som går foran og viser at dette er mulig, sa ordfører Hans Christian Raanas om jobben som skal gjøres for å bevare og bruke kulturminnet.
Les mer om prosjektet her.
Fikk tilskudd: Drøbak mekaniske verksted
FINNMARK
I 2023 vedtok Kulturminnefondet til sammen inntil 1 710 000 kroner i støtte til ni prosjekter i Finnmark
Tilskudd til LassinPetterin talo
En av de ni prosjektene som fikk støtte var det kvenske kulturminnet i Jakobselv som fikk 40 000 kroner fra Kulturminnefondet.
LassePetter-huset, på folkemunne kalt LassinPetterin talo, er et hus i Jakobselv fra 1853. Bygningsmiljøet i Vestre Jakobselv har bygninger fra både før og etter krigen og huset er blant de eldste på stedet.
Prosjektet vil sikre at bygningen bevares og kan gi framtidig kulturell verdiskaping gjennom sin bruk, mener Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet.
LassePetter-huset, på folkemunne kalt LassinPetterin talo, er et hus i Jakobselv fra 1853. Bygningsmiljøet i Vestre Jakobselv har bygninger fra både før og etter krigen og huset er blant de eldste på stedet. Huset er laftet av russerplank og er bygget av oldefar til dagens eier. Foto: Privat fra søknaden til Kulturminnefondet
MØRE OG ROMSDAL
I 2023 vedtok Kulturminnefondet til sammen inntil 10 858 000 kroner i støtte til 66 prosjekter i Møre og Romsdal.
En halv million kroner til Fellesfjøset på Vigra – skal bli en stor felles møteplass
En av de som fikk støtte var det karakteristiske fellesfjøset på Vigra. Nå står fjøset tomt, men det er store planer for det som kanskje blir den nye store kulturarenaen for lokalbefolkningen på Vigra.
Kulturminnefondet ville bidra, og styret vedtok å støtte arbeidet med fasader med 500 000 kroner i tilskudd.
Ny aktiv bruk
Det er planlagt at Fellesfjøset skal få en transformasjon til ny aktiv bruk, og bli en stor felles møteplass for alle i lokalsamfunnet.
Les mer her
Tiltakene bidrar til å tilrettelegge for en god transformasjon av bygningen med samfunnsnyttige formål som kommer bygningsvernkompetansen og allmenheten til gode, sier Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet.
Andersgardløa på Ona fikk støtte – å rive det ned hadde vært en katastrofe!
En av 66 som fikk støtte i 2023 var også foreningen Andersgardløa på øya Ona, det sydligste levende fiskeværet i Norge. Løa fra 1875 står noen hundre meter fradet kjente landemerket Ona Fyr, ytterst mellom Stadthavet og Hustadvika. Løa er et signalbygg i et kulturlandskap som det er verdt å ta vare på og er en god representant for vestlandske grindverk.
– Vi er evig takknemlige for den hjelpa vi har fått i fra Kulturminnefondet, sier Inge Sandnes, leder i foreninga.
Han legger til at Andersgardløa ikke hadde blitt renovert om det ikke var for støtten fra fondet. Men det er en ting som har vært viktigere enn penger.
Det viktigste har vært dugnadsånden! Har ikke folk være engasjerte i å være med på å berge bygget, så har det blitt revet. Det er ikke snakk om bare penger, men engasjementet og verdien i å ta vare på dette bygget. Å det å rive ned dette bygget hadde vært en katastrofe!, sier Inge.
TROMS
I 2023 vedtok Kulturminnefondet totalt 2 911 000 millioner kroner i støtte til 17 prosjekter i Troms.
Solhaug gård settes i stand
Bygningen som fikk 577 000 kroner skal gjennom rehabilitering. Det har opprinnelig vært sauefjøs, og fikk tilbygd en låvedel på 1950-tallet. Kulturminnet, som ligger i Tromsdalen i Tromsø har ikke vært i bruk siden 1993, men skal etter planen tas i bruk igjen.
Planlagt bruk er til arbeidsrettede tiltak for ungdom med behov for tilrettelagte aktiviteter.
Det er positivt at en bygning som i dag er uten bruk og i dårlig stand blir reparert og tatt i bruk til nye samfunnsnyttige tiltak, mener Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet.
TRØNDELAG
I 2023 vedtok Kulturminnefondet til sammen 11 114 000 millioner kroner i støtte til 61 prosjekter i Trøndelag
– Vil lære vekk kunnskapen som mine foreldre og besteforeldre hadde
70 000 kroner ble gitt i tilskudd til ulike kurs på Prestegårdslåna i Melhus, gjennom ordning for tilskudd til kurs og seminar. Kulturminnefondet finner det svært positivt at det er ønske om å formidle tradisjonshandverk med en praktisk tilnærming.
Læremester var John Eidsmo. Han har holdt på med mye smiing og drevet mekanisk verksted i over 40 år. Han forteller at det gav mersmak å holde kurset, hvert fall når en får så gode tilbakemeldinger fra deltakerne.
–Vi vil gi mulighet til å lære bort det som mine foreldre og besteforeldre kunne, og som var selvsagt for de, men det er en kunnskap som dessverre for en stor del gjekk tapt for de fleste med min generasjon.
INNLANDET
I 2023 vedtok Kulturminnefondet inntil 10 367 000 millioner kroner i støtte til 80 prosjekter i Innlandet.
200 000 kroner i støtte til kårboligen på Aas Gård
I starten var det flere som spurte familien Molstadkroken hva som skulle rives når de tok over Aas Gård på Gjøvik. Selv var de mest interessert i hva som kunne bevares, og såg mulighetene i kulturmiljøet.
Nå har de satt i stand våningshuset fra 1700-tallet på gården og tilbakeført salen i huset. De har lagt ned mye arbeid, men kårboligen på tunet står fortsatt tom – det ville paret gjøre noe med og styret i Kulturminnefondet bidro med støtte.
Gårdstunet er et helhetlig kulturmiljø og trer tydelig frem i landskapet, som kårboligen fra 1850-tallet er en viktig del av.
Gjør historien tilgjengelig
Kårboligen skal etter å ha blitt satt i stand være tilgjengelig for utleie til selskap og andre arrangement.
Familien gjør en stor innsats med å sette i stand tunet, dette både bevarer og skaper verdier som mange får glede av sier Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet om tilskuddet på 200 000 kroner til utvendig restaurering av kårboligen.
NORDLAND
I 2023 vedtok Kulturminnefondet totalt 8 232 000 millioner kroner i støtte til 48 prosjekter i Nordland.
Folkets hus ble tilskuddsmottaker nummer 8000
Folkets hus Sulitjelma ble tilskuddsmottaker nummer 8000 i Kulturminnefondets 20 år og det ble markert i Sulitjelma. Styret i Kulturminnefondet ga tilskudd på inntil kroner 1 550 000 slik at taket kunne demonteres og repareres, og skiferstein omlegges. Det ble også gitt tilskudd til arbeid med kjøkken.
Ambisjonen med å reparere kulturminnet, slik at Folkets hus fortsatt kan være storstua for kultur i Sulitjelma er noe vi i Kulturminnefondet berømmer, sier Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet. Vår erfaring er at vern og aktiv bruk må gå hånd i hånd når kulturminner skal bevares, legger han til.
Kulturminnet er i nesten daglig i bruk av lokalsamfunnet. Folkets hus består nå av kafé, kjøkken, leilighet, storsal, musikksal, pub og ungdomsklubb. Den frivillige organisasjonen har også planer om å sette i stand den ærverdige kinosalen med vel 200 seter i huset, slik at lokalbefolkningen kan ta den i bruk igjen, oppgir de i søknaden til Kulturminnefondet.
VESTFOLD
I 2023 vedtok Kulturminnefondet totalt 3 719 000 kroner i støtte til 20 prosjekter i Vestfold.
Galeas Berntine får 200 000 kroner i støtte – bra at hun er tilgjengelig for allmennheten
Berntine har hatt en lang historie som ishavsskute, fraktefartøy og skoleskip. I dag blir hun benyttet til seilas i nærområdet for firmaturer, utleie til festivaler, konsertcruises med mer.
Eneste gjenværende av sitt slag
Galeas Berntine er verdens eldste seilende ishavsskute. Skuta er hjemmeværende i Tønsberg og eies av stiftelsen Berntine. Hun ble bygget på Tromsø Skipsverft i 1890 som en Hardangerjakt med ishud, beregnet for selfangst.
Berntine har stort etterslep av nødvendige reparasjoner, og fikk støtte fra Kulturminnefondet til utskiftning av rekkestøtter, skansekledning og hudplank på styrbord side akter. Stiftelsen har tidligere fått 715 000 kroner med fondet til å restaurere Berntine.
Kulturminnefondet ser positivt på at skuta gjennom sin bruk er tilgjengelig for allmennheten, sier Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet.
Verdens Eldste Seilende Ishavsskute. Foto: Paul Fredriksen
TELEMARK
I 2023 vedtok Kulturminnefondet 5 678 000 millioner kroner i støtte til 35 prosjekter i Telemark.
Kulturminnefondet ga 445 000 kroner til restaurering av Klostergården i Rjukan
Klostergården i verdensarvbyen er en historisk leilighetsbygning fra 1920 som har spilt en viktig rolle i byens utvikling. Nå skal det restaureres, og til dette har Kulturminnefondet gleden av å bidra med kr 445 000 i prosjektet.
Klostergården ble oppført av Tinn kommune som et boligtilbud til rektor og lektorer ved Rjukan gymnas. Bygningen består av en L-formet blokk i mur med tre innganger og ni leiligheter med romslige takhøyder. Klostergården brukes i dag til bolig for fastboende og fritidsleiligheter, samt et kunstatelier.
Bygningen er en viktig representant i fortellingen om Rjukan bys utvikling og er derfor en viktig bygning for verdensarvbyen Rjukan, mener Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet.
ROGALAND
I 2023 vedtok Kulturminnefondet 9 721 000 kroner i støtte til 58 prosjekter i Rogaland.
Johanne Karine fikk 200 000 i kulturminnekroner –Til glede for mange
Det overordnede målet er å gjøre Johanne Karine tilgjengelig for flest mulig barn og unge. Med tilskuddet fra Kulturminnefondet vil fartøyet kunne fortsette å seile og glede mange i årene som kommer.
Johanne Karine er en hardangerjekt fra 1884 eid av Stiftelsen Haugesjøen. Jekta spiller en viktig rolle for å bevare og formidle kystkultur og historie til fremtidige generasjoner. Pengene fra kulturminnefondet skal brukes til å utbedre lekkasjer i skroget på babord side av baugen.
– Vi er glad for at Kulturminnefondet ser verdien av det arbeidet vi legger ned, sa daglig leder i Stiftelsen Haugesjøen, Rune Endresen om tidligere tilskudd, og poengterer at bruken av det historiske fartøyet er et glimrende pedagogisk virkemiddel for å binde sammen fortid og nåtid for den oppvoksende slekt.
VESTLAND
I 2023 vedtok Kulturminnefondet inntil 16 597 000 millioner kroner i støtte til 115 prosjekter i Vestland.
Verdens første spesialbygde bokbåt
Rune Klakegg, jazzmusiker og komponist, øvde på trekkspillet som han spilte for å akkompagnere forfatteren Brit Bildøen mens hun leste dikt på litteraturbåten, Epos. Foto: James Hill
Et av 115 prosjekt som fikk støtte i 2023 var litteraturbåten Epos.
Litteraturbåten skaper arrangement i samarbeid med lokale aktører på stedene de turnerer til, som folkebibliotek, kulturfestivaler, lokale kulturinstitusjoner samtidig som de også holder egne arrangement i hele Vestlandet. Motorene som står i båten trenger reparasjon, og styret i Kulturminnefondet vedtok å støtte arbeidet med 340 000 kroner.
Tiltakene er viktige for at kulturminnet skal være i bruk som bokbåt– en bruk som gleder mange og gir allmennheten tilgang til å ta del i kulturarven, sier Simen Bjørgen.
60 år med litteratur
Epos har i 60 år gått som bokbåt på hele Vestlandet i vinterhalvåret, som flytende bibliotek med arrangement for barn og voksne på små og mindre steder langs kysten.
Foto: James Hill. Litteraturbåten Epos i havna i Ulvik, Hardangerfjorden.
BUSKERUD
I 2023 vedtok Kulturminnefondet å gi totalt 4 015 000 millioner kroner til 27 prosjekter i Buskerud.
Setter i stand bryggerhuset fra 1800 tallet – eier har et engasjement utenom det vanlige
Et av prosjektene som fikk støtte var bryggerhuset i Vikersund fra 1800-tallet. Eier tok over bygningen i 2023, og forfallet er omfattende. Nå ønsker eier å restaurere og gjøre bryggerhuset beboelig igjen, og Kulturminnefondet støtter med 400 000 kroner.
Søker har vært i kontakt med håndverkere og andre med kompetanse på antikvarisk istandsetting, og har selv deltatt på kurs.
– Eiers vilje til å istandsette bygningen til tross for store skader og mye arbeid, vitner om et engasjement utenom det vanlige, mener Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet.
OSLO
I 2023 vedtok Kulturminnefondet å gi inntil 11 568 000 millioner kroner i støtte til 54 prosjekter i Oslo.
Verkstedhallen fikk en million kulturminnekroner og skal gi Carl Berner et skikkelig løft
Verkstedhallen på Carl Berner i Oslo fikk en million kroner i støtte fra kulturminnefondet til å settes i stand. Bygningen ble oppført i 1918 og er den eneste bygningen i området som vitner om industrihistorien. Med tilskuddet fra kulturminnefondet vil Verkstedhallen få en ny bruk og bli åpnet opp for allmennheten.
Det er positivt at verkstedhallen skal tas i bruk i næringsvirksomhet og at den skal være allment tilgjengelig, mener Simen Bjørgen.
Verkstedhallen skal etter planen forvandles fra et lukket lager/verksted til et åpent «bydelshus» for innbyggerne i Oslo.
– Vi ønsker å skape et samlingsted for folk i området, men som også tiltrekker seg folk fra hele byen. Lokalet skal romme ulike tilbud, deriblant kafé, matservering og aktivitetstilbud gjennom et scenerom for kulturelle arrangementer, sier, Emil Neumann Tingulstad.
Funkisvilla i Oslo fikk 200 000 kroner fra Kulturminnefondet
Et av de 54 prosjektene som fikk støtte i Oslo er funkisvillaen på Smestad. Kulturminnet fremstår i dag som et godt bevart eksempel på en funkisvilla fra 1930-tallet, og er i bruk som en tomannsbolig. Men taket er i dårlig forfatning og må derfor skiftes og pipa må istandsettes, slik at villaen fortsatt kan bevares og brukes av de to familiene som bor der.
Kulturminnefondet bidrar med midler og de får 200 000 kroner i tilskudd til arbeid med nytt tak.
Vil sikre de kulturhistoriske verdiene
Huset ble solgt i mai 2023 og de nye eierne, familiene Hagelsteen og Stavelin, ønsker å bruke huset slik det har vært brukt før og at det også i fremtiden vil fungere som bolig for to familier.
Det er ønskelig å istandsette huset slik at det kan møte behovene til to moderne familier og samtidig sikre bevaringen av de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene, skriver de to familiene i søknaden til Kulturminnefondet.
ØSTFOLD
I 2023 vedtok Kulturminnefondet å gi inntil 5 746 000 millioner kroner i støtte til 30 prosjekter i Østfold.
Rosinggaarden i Fredrikstad settes i stand med tilskudd fra Kulturminnefondet – et stykke senempire
Rosinggaarden, Kirkegaten 29a, ligger sentralt i Gamlebyen i Fredrikstad. Gården ble oppført etter storbrannen i februar 1830 for en av byens mest fremstående kjøpmenn, Christen Wilhelm Rosing. Nå eies den av Gamlebyen byinvest AS, ved Christian P Thorn Walter som søkte Kulturminnefondet om tilskudd.
Styret i Kulturminnefondet vedtok å støtte med inntil 500 000 kroner til å sette i stand murfasader og beslag rundt vinduene.
Det er positivt at eier setter i stand kulturminnet slik at det bevares for ettertiden, mener Simen Bjørgen.
Kulturminnefondet bidrar med en halv million til Ysteriet Strømsfoss
Midt i hjerte av Strømsfoss gamle handelssentrum ligger kulturminnet som nå får støtte av Kulturminnefondet. På grunn av tilstanden er bygningen ikke i bruk, men det ønsker søker Strømsfoss Kultur og Eiendom AS å gjøre noe med. Styret i Kulturminnefondet har vedtatt å gi tilskudd på 500 000 kroner til graving og drenering og istandsetting av taket.
Bevaring og utvikling
Kulturminnet ble oppført i 1902, og er et viktig element i lokalsamfunnet.
Fra å ikke være i bruk er nå planene at kulturminnet skal brukes til overnattingssted, cafe og lignende til gode for lokalsamfunnet, etter at det er satt i stand.
Det er en helhetlig utvikling av stedet og ysteriet ligger i sentrum og er viktig som både enkeltbygning og for helheten i miljøet, sier Simen Bjørgen.
