Nyheter

Næringsdrift i gamle hus er utfordrande. Riksantikvarens nye rettleiar skal gjere det enklare for kulturarv-gründerar som vil starte med næringsdrift i gamle hus.

Bygården i Kjølberggata 11 er fra siste kvartal av 1800-tallet i bydel Gamle Oslo. Bygården er oppført i en klassiserende stil og er del av et kulturmiljø hvor eldre murbygårder utgjør en viktig del.

Kulturminnet på Smestad i Oslo fremstår i dag som et godt bevart eksempel på en funkisvilla fra 1930-tallet, og brukes i dag som en tomannsbolig. Men taket er i dårlig forfatning og må skiftes og pipa istandsettes, slik at villaen fortsatt kan bevares og brukes av de to familiene som bor der.

Thomas Heftyes gate 31, er en bygård fra 1910 på Frogner i Oslo. Bygården er oppført i klassisk jugendstil, og er godt bevart. Nå må det gjøres arbeid med balkongene og styret i Kulturminnefondet har vedtatt å støtte arbeidet med 150 000 kroner.

Eier av kulturminnet Solveig Senum Kane skriver i søknaden til Kulturminnefondet at driftsbygningen, ikke lenger er egnet til dyrehold eller annet på grunn av tilstanden. Bygget, som ligger i Froland er trolig fra tidlig 1900-tallet.

Aldershjemmet som eies av Eugene Hanssens stiftelse er fra 1927. Det er et enhetlig og særprega kulturmiljø, som vitner om den frivillige og private innsatsen i oppbygginga av den norske velferdsstaten. Taket på aldershjemmet er i dårlig forfatning, og må derfor istandsettes. Kulturminnefondet støtter med midler. Kulturminnet er oppført på Byantikvarens gule liste over bevaringsverdige bygninger og anlegg.

Kulturminnet som får støtte fra Kulturminnefondet ligger i Egersund og ble reist etter bybrannen som herjet i 1842. Bygget bærer preg av at undertak og tekking har store lekkasjer, og må dermed istandsettes for at det skal kunne brukes videre.

Dei siste 10 åra har huset ikkje vore i aktiv bruk på grunn av den bygningsmessige tilstanden, men det vil familien gjere noko med, og får 300 000 kroner i tilskot frå Kulturminnefondet.

Sjur Erik Heimen, også kalla Bestemorstova, er blant dei best bevara og opprinnelege strandsitjarområdene i landet. Den ligg i verneområdet Solvornstrondi i Lustrafjorden og er oppført på 1700 talet.

Dei siste 10 åra har huset ikkje vore i aktiv bruk på grunn av den bygningsmessige tilstanden, men det vil familien gjere noko med, og får 300 000 kroner i tilskot frå Kulturminnefondet.

Boligen i empirestil er fra rundt 1780 og trenger istandsetting grunnet råte og fukt. Kulturminnefondet har gleden av å bidra med inntil kr 205 000 til arbeidet når det blant annet skal monteres ny kledning slik at den blir lik den tidligere barokkstilen.

Låven i Krødsherad er bygget i 1924, og er bygget med svært gamle materialer. Mange av bærebjelkene er laftestokker fra ca 1750. Det er benyttet «franske knuter» for å holde stokkene sammen.

På grunn av råte i bunnen i enkelte av de gamle stokkene som er brukt til bærekonstruksjon, har både tak og langvegg begynt å sige, og de franske knutene begynt å gå fra hverandre.