Ordet never har vi fra norrønt språk, og betydningen er smidig eller nyttig. I flere hundre år har never har vært brukt til taktekking, og det finnes spor helt tilbake til da landet ble isfritt.
Mange hus i store delar av landet er tekte med skifer frå Valdres. Produksjon av takskifer var ein svært viktig del av arbeidslivet i Øystre Slidre frå sist på 1800 – talet og til langt ut på 1900
Ved restaurering, reparasjon og vedlikehold av fredete og verneverdige trehus er det i dag en selvfølge at tømrere og snekkere benytter trevirke av samme type og kvalitet, som de bygningselementene som skal repareres eller kopieres. På samme måte bør det også være naturlig å benytte overflatebehandling, materialer og påføringsmetoder som samsvarer med de som opprinnelig eller tidligere har blitt benyttet på bygningen.
Om du har vore aktiv i handverks- og bygningsvernmiljøet i Noreg dei siste åra har du neppe unngått å få med deg at det har vore ein del snakk om noko som heiter skottbenk? Under bygningsvernkongressen på Norsk Folkemuseum i 2014 var skottbenken heilt sentral under opningsseremonien og hadde ein eige sesjon i programmet.
Å setja i stand eit skadd anlegg i naturstein er ingen heksekunst, men det krev litt planlegging og omtanke. Her kjem råd og vink både til dei som vil setja i stand murkonstruksjonane sine sjølve, og dei som ynskjer meir kunnskap for å kunna stilla dei «rette» spørsmåla til den handverkaren dei søkjer hjelp hos.
Norge er dekket av skog og trevirke og vi har lange tradisjoner hvor trematerialer inngår i de bygde konstruksjoner – fra de enkleste stuebygninger til storgårder. Historisk har stein vært forbeholdt monumentalbyggene. Dette endret seg imidlertid med massebyggeriet i de store byene i siste halvdel av 1800-tallet. Her var det teglsteinen som utgjorde byggeklossene.
– Visste du at du kan bygge deg et helt hus kun med øks? spør den entusiastiske tømreren. Bak den barske, skjeggete fremtoningen, lyser to milde, blå øyne av pur kjærlighet. Ekte kjærlighet for tradisjonshåndverk.
Det er et tankekors at tapet av kulturminner fortsatt er på et for høyt nivå med for stort etterslep. Ved istandsetting må det ideelle ikke bli det godes fiende – og vi spør om «Bondens metode» er godt nok?
– Jeg stabler ikke stein, jeg murer! Møt håndverker Chris Millar, som forlot et stillesittende liv foran datamaskinen til fordel for tørrmuring.
– Vi kaprer ofte turister som går forbi her. En gang fikk jeg noen forbipasserende amerikanere til å jobbe litt, og de ble her i to dager! ler Michael Dyke.
Les om Dugnadsgjengen på Sinjarheim!