Eksteriørmaling på trehus og tradisjonelle malinger

Jon Brænne. (Foto: Rolf Magnus W. Sæther, Newswire)

Jon Brænne. (Foto: Rolf Magnus W. Sæther, Newswire)

Ved restaurering, reparasjon og vedlikehold av fredete og verneverdige trehus, er det i dag en selvfølge at tømrere og snekkere benytter trevirke av samme type og kvalitet som de bygningselementene som skal repareres eller kopieres. På samme måte bør det også være naturlig å benytte overflatebehandling, materialer og påføringsmetoder som samsvarer med de som opprinnelig eller tidligere har blitt benyttet på bygningen. 

Jon Brænne, malerikonservator NKF-N

Ubehandlet trevirke utsettes for nedbryting. Kunnskap om forebyggende tiltak kan bidra til riktige valg ved overflatebehandling av trevirke.

Hvis vi ikke beskytter trevirke, vil solas ultrafiolette stråler bryte ned treoverflaten. En delvis nedbrutt overflate holder på fukt. Dette er med på å bryte ned trestrukturen, som blir lite egnet til overflatebehandling. Nedbrytingen av trevirket kan komme langt på noen måneder. Det er derfor viktig at overflatene ikke står for lenge uten at de behandles med et grunningsstrøk med maling. Sol, nedbør, vind og feil overflatebehandling bryter ned trevirke, og trevirke beskyttes best av maling.

Tre er et levende materiale. I fuktig vær tar tre opp fukt og sveller, i tørt vær gir det fra seg fukt og krymper. Hvis vi benytter en overflatebehandling som ikke hindrer vandringen av fukt i trevirket, skjer det liten nedbryting av trestrukturen. Hvis fuktvandring hindres, f.eks. ved at vi påfører for tett maling, kan fuktinnholdet i treverket raskt stige til et så høyt nivå at sopp og råte får ideelle forhold. Sopp og råte kan utvikle seg svært raskt. Derfor må vi velge en overflatebehandling som er så diffusjonsåpen som mulig etter tørk og ved aldring.

Overflate med mange lag med linoljemaling, eldste lag fra 1859.  Overflaten krakelerer i et karakteristisk mønster som minner om «krokodilleskinn». Dette er et tegn på at det er blyhvit i de eldste malinglagene. Malingen har vanligvis svært godt feste til underlaget. Linoljemaling vil med tiden krakelere på ulike måter. Dette medfører at malingen blir diffusjonsåpen. Den krakelerte malingen vil kunne slippe større mengder fukt, både inn i malingstrukturen og deretter meget lett ut igjen. (Foto: Jon Brænne)

Ingen overflatebehandlinger er evigvarende. Overflatebehandlingen skal være et offersjikt. Det er overflatebehandlingen som skal slites av ytre påvirkning, fordi den lettest kan erstattes. Det er viktig at vi velger en behandling som enkelt lar seg fornye, og at det er lett å kontrollere når den trenger fornying. Tradisjonelle overflatebehandlinger er et godt alternativ ved behandling av eldre trebebyggelse

Her har det hvite malinglaget fungert optimalt som et offersjikt. Da huset ble malt siste gang, ble det malt med hvit linoljemaling over et eldre engelsk rødt malinglag. Vi kan se hvordan det hvite malinglaget har blitt slitt ned fra overflaten og innover, slik at det underliggende røde malinglaget gradvis kommer til syne. Slitasjen i det hvite malinglaget viser oss tydelig at det er på tide å male huset igjen. Legg merke til at det ikke er noen opp- eller avskallinger i de tynne malinglagene. (Foto: Jon Brænne)

Forarbeid

Ved alt utvendig malerarbeid, er forarbeidet svært viktig for et holdbart resultat   jerning av løs og skadet maling

Stålbørsting

Ved vanlig nedmatting av malingfilmen, uten tegn til opp- og avskallinger, børstes overflaten med stålbørste i vedretningen.

Skraping

Den enkleste metoden for å fjerne gammel skadet maling. Normalt er en grundig skraping nok for videre malerarbeid. Bruk gode to-hånds malerskraper til arbeider på panel, og mindre skraper til arbeider på gerikter, profiler, dører osv. Hold alltid skrapen flatt og skrap med vedretningen. Hvis man bruker spissen på skrapen, blir det skader i trevirket som aldri kan fjernes.

Vær forsiktig ved skraping av profilerte detaljer som gerikter, dører og vinduer. Grov redskap og for mye krefter, ødelegger vakkert snekkerarbeid. Det er kun løs maling som skal fjernes ved skrapingen. Gammel maling som sitter igjen på treverket, gir fremdeles god beskyttelse. I tillegg inneholder de eldre malinglagene ofte blyhvit. Blyhvitrestene fungerer fremdeles som et fungicid, noe som begrenser angrep av sverte- og råtesopp.

Her er løs maling fjernet ved skraping. Arbeidet er riktig utført. Det er kun den løse malingen som er fjernet. All maling som har godt feste til underlaget skal sitte igjen. Disse malinglagene gir god beskyttelse til treverket under. Alle områder med bart treverk flekkgrunnes. (Se under avsnittet «Påføring».) (Foto: Jon Brænne)

Lyse malinglag som er eldre enn ca. 1925 kan inneholde blyhvit. Støvet fra blyhvit er svært giftig. Den som utfører fjerning av denne typen maling, må ha godkjente støvmasker med filtre, og i tillegg god beskyttelse på hender og foran øynene. Etter skrapearbeid er det viktig med skikkelig vask av hender og ansikt før det spises og drikkes.

Luting (kaustisk soda)

Frarådes på det sterkeste, men kan benyttes hvis all maling fjernes. Er da et billig alternativ til kjemiske malingfjernere. Lut/vann-blandingen blandes 1:1 med utrørt tapetklister. Dette gir lutblandingen en grøtaktig konsistens. Vær meget forsiktig ved bruk av lut. Bruk beskyttelsesutstyr! Lut vil alltid bryte ned og skade treoverflaten. Overflaten må aldri skrubbes. Det fører til oppflising av overflaten. Det er en vanlig feil når maling fjernes med lut og med kjemiske malingfjernere. Etter lutbehandling må overflaten fullstendig nøytraliseres ved hjelp av eddiksyre.

Kjemiske malingsfjernere

Frarådes på det sterkeste, men kan benyttes hvis all maling fjernes. Der det er brukt akryl- eller lateksmaling, kan det være eneste alternativ. Arbeidet bør utføres av firmaer som har erfaring og gir garanti på arbeidet. Be om referanser. Både ved bruk av lut og kjemiske malingfjernere må alle rester av malingfjernere nøytraliseres før ny maling påføres. Restene av kjemikaliene kan bli aktivisert av fukt fra utsiden, eller ved diffusjon fra innsiden. Det kan medføre at ny maling «koker opp» og løsner.

Malingfjernere basert på organiske løsemidler

Egnet til mindre arbeider, f.eks. dører og listverk. På grunn av restriksjoner med løsemidlene er nå produktene mindre effektive enn tidligere. Følg bruksanvisningen på emballasjen.

Avbrenning med blåselampe eller åpen flamme

Må ikke forekomme! Det er dessuten forbudt i henhold til brannforskriftene.

Varmluftblåser

Brannfarlig. Utvikler sterk varme, 150 °C−350 °C. Egner seg godt til løse bygningsdeler, som dører og listverk. Ikke egnet til vinduer, da glasset lett sprekker på grunn av varmen.

Sliping med drill og roterende eller oscillerende slipeskive

Må ikke forekomme! Overflaten ødelegges. Treverket får et uakseptabelt utseende.

Sandblåsing

Må ikke forekomme! Selv forsiktig sandblåsing ødelegger overflaten. Treet får kunstig aldring og et uakseptabelt utseende.

Originalt, høvlet, glatt supanel på et hus fra 1823. Panelet ble sandblåst for å fjerne 8-9 lag linoljemaling. På et øyeblikk fikk et velholdt originalpanel en slitasje i treverkets overflate som tilsvarer ca. 100 års normalslitasje for et ubehandlet panel. Den glatte overflaten har fullstendig endret tekstur. Ny maling får dårlig feste på den ødelagte overflaten, og vil lett skalle opp og falle av. (Foto: Jon Brænne)

Høytrykksspyling med vann

Frarådes! Selv med lite trykk treffer vannet treet med så stor kraft at trestrukturen kan bli revet opp. Vann trenger lett inn bak panel, gjennom vindusforinger og inn i huset. Isolasjon og innvendige tapeter og maling kan få fuktskader.

Infrarød varme

(Speedheater) Kan benyttes hvis all maling fjernes. Infrarød varme fra varmerør bløtgjør maling. Malingen blir da lett å fjerne ved skraping. Det er et godt alternativ til fjerning med løsemidler og luting.

NB! Vær oppmerksom på brannfaren ved bruk av Speedheater eller varmluft. Bruk aldri disse metodene der det er åpninger eller sprekker ned til underliggende treverk eller i sprekker rundt vindus- eller dørgerikter hvor det kan være dyttestry. For å ha kontroll i forhold til evt. ulmebrann, skal alt arbeid med bruk av varme til malingfjerning være avsluttet minst en time før arbeidene på huset avsluttes for dagen. Godkjent brannvernutstyr skal alltid være i nærheten.

Gamle hus skal ikke se nye ut! Det er ikke noe mål å fjerne maling for å få glatte og «pene» overflater.

Rengjøring

God rengjøring av overflaten før maling er svært viktig. Huset skal vaskes grundig med spesialvaskemidler for formålet. Følg bruksanvisningen på emballasjen nøye. Sterkt, varmt salmiakkvann kan også benyttes. Bruk beskyttelsesbriller og hansker. Skyll godt med rent vann etterpå uten å spyle. Sett en spreder på hageslangen og dusj veggflatene ovenfra og ned med meget svak dusj, og vask av malingrester og skitt med en svamp. Pass på at det ikke dusjes inn bak panelet. Høytrykksspyler må ikke brukes! Påfør deretter «Sopp og algevask». Følg bruksanvisningen på emballasjen nøye.

Etter forarbeid og rengjøring er det viktig at treverket får god tørk før ny maling påføres.

Valg av maling

  • En grunnregel er at vi velger samme malingtype som huset har fra før.
  • På fredede og verneverdige hus brukes ren linoljemaling.
  • Har huset utelukkende vært malt med linoljemaling, benyttes linoljemaling igjen.
  • Er huset først malt med linoljemaling, og siden alkydmaling, kan man bruke både ren linoljemaling, alkydforsterket linoljemaling og alkydmaling. Linoljemaling er som regel det beste alternativet hvis det har oppstått skader mellom de to produktene.
  • Hvis huset kun har blitt malt med alkydmaling, dvs. i Norge etter ca. 1965, kan det benyttes linoljemaling, alkydforsterket linoljemaling eller ren alkydmaling.
  • Den alkydmalingen som bør benyttes på eldre hus, er ren alkydmaling uten tilsettinger.
  • Hvis huset har flere typer maling, f.eks. akrylmaling eller dekkbeis over linolje- og/eller alkydmaling, oppnås vanligvis best resultat ved å bruke ren linoljemaling i tynne strøk. Ved bruk av linoljemaling kan nedbryting og eventuelle skader lettere kontrolleres.
  • Velg en arbeidsmetode som ikke krever en blanding av flere malingtyper.

Er man usikker på valg av metode og produkt, bør det males referanseprøver på ca. 1 x 1 meter på syd- og nord veggene og la prøvene stå et år for deretter å vurdere resultatet.

Det er viktig å ikke male for ofte. Vent med å male til overflaten er så nedbrutt at behovet for rebehandling er åpenbar. Da vil ny maling både få bedre feste til underlaget og lenger levetid. Det gjelder uansett hvilken malingtype som skal overmales.

Ikke velg nye «superprodukter» som ikke kan vise til gode referanser etter mange års bruk i Norge. Be alltid om datablad for produktet du velger, eller last ned opplysningene fra nettet.

Sjekk alltid følgende:

  • Kontroller at bindemiddelet i malingen er det du ønsker å benytte.
  • Tørrstoffinnholdet i malingen skal være så høyt som mulig
  • Løsemiddelkonsentrasjonen skal være så lav som mulig.

Påføring

Malerarbeid på treverk skal utføres med pensel. Med pensel vil malingen bli arbeidet godt inn i underliggende maling og treverk. Påføring med rull eller sprøyte gir dårligere vedheft, malingen blir påført alt for tykt og gir en overflatetekstur som er fremmed på eldre hus.

Alt malerarbeid på trehus skal utføres med pensel. Ikke velg for store pensler. Velg rund- eller ovalpensler som er tilpasset egne krefter. Penslene skal være av en størrelse som gjør at det er mulig å arbeide malingen godt inn i det bærende underlaget, eller underliggende malinglag. Flate pensler gir ikke samme mulighet til å arbeide med malingen under påføringen. Som regel vil bruk av flate pensler medføre at malingen blir «kladdet» på overflaten i alt for tykke strøk. (Foto: Jon Brænne)

De stedene hvor det er benyttet infrarød varme eller varmluft for å fjerne maling, påføres alle kvister og kvistutfall på bart treverk, ett eller to tynne strøk med spritbasert kvistlakk/politur.

Områder med bart treverk grunnes alltid. Grunningsstrøket påføres meget tynt og arbeides så godt inn i trevirket at malingen fremstår som en farget vask på overflaten. Grunningsstrøket kan påføres ufortynnet i meget tynt sjikt, eller tynnes med ca. 10% white-spirit. Tørt trevirke som er meget sugende, kan grunnes med to meget tynne strøk. Malingen som skal brukes til annet strøk påføres ufortynnet eller tynnes ca. 5%. Følg produsentens anvisninger. Etter tørk i 2–3 døgn males to tynne strøk med ufortynnet linoljemaling. Dette bedre enn ett tykt strøk. La malingen tørke skikkelig mellom hvert strøk, minimum 36 timer. Vent ikke for lenge med påfølgende strøk, maksimum 10–12 dager. Malingen skal arbeides godt inn i underlaget med penselen.

Viktig ved bruk av linolje og alkydoljemalinger

Malingen skal alltid være mager, altså inneholde lite olje, i bunnstrøket og bli fetere, med større oljeinnhold, for hvert lag som påføres. Det er svært viktig at alt utvendig malerarbeid som utføres med linolje eller alkyd som bindemiddel, bygges opp med magre lag i bunnen og med mer olje i hvert lag som videre påføres.

En typisk skade når det er påført en linoljemaling med mye olje før et magrere lag linoljemaling. Det magre malinglaget får ikke tilstrekkelig feste på det laget som ligger under, og overflatespenningen i det siste laget trekker malingen av det underliggende laget. (Foto: Jon Brænne)

Det må aldri påføres et grunningsstrøk med ren rå,- eller kokt linolje eller med fet oljeblandet maling for å mette opp treverket før første malinglag, hverken på nytt eller gammelt trevirke!

Treverket må heller ikke kunstig varmes opp til mer enn normaltemperaturer før påføring av maling.

Fra slutten av 1800-åra og fram til ca. 1950 var det dessverre vanlig å grunne treverket før maling med rå- eller kokt linolje, tilsatt litt oker pigment. Dette er den vanligste skadetypen på eldre maling. Skader i form av krakelering, avskalling og «koking» i påfølgende malinglag kan oppstå raskt, men skadene kommer vanligvis etter mange år.

Her er et annet eksempel på en oljeholdig undermaling, overmalt med en magrere oljemaling. Oljebaserte malinger krymper i den første delen av tørkeprosessen, for deretter å svelle igjen. Magre malinglag tørker hurtigere enn fete. Det betyr at det siste laget tørker før laget under er gjennomtørt. Laget under fortsetter å krympe etter at det siste laget er tørt. Resultatet blir enten som vi ser på bildet, eller at det oppstår sprekker, opp- og avskallinger i malinglagene. (Foto: Jon Brænne)

Mal ikke:

  • I fuktig vær
  • Etter en lang fuktighetsperiode
  • Umiddelbart før en nedbørsperiode
  • Før mai måned
  • I direkte sollys
  • Når temperaturen er lavere enn 5-6 °C
  • Hvis det er fare for duggfall om natten på de malte overflatene
  • Fuktinnholdet i treverket må ikke overstige 15 % når malingen påføres. Rimelige fuktighetsmålere (Protimeter) til rundt hundrelappen kan kjøpes blant annet hos: Jula, Biltema og Claes Ohlsson.

 

Her er tre utgaver av fuktmålere. De to til venstre er beregnet for treverk. De måler fuktigheten ved at de to piggene på instrumentet stikkes noen millimeter inn i treverket. Fukten blir målt ved at instrumentet registrerer den elektriske ledningsevnen mellom de to målespissene. Evnen til å lede elektrisk spenning varierer med fuktigheten i treet. Måleren til høyre kan benyttes på tre, mur tegl og stein. Det er en sferisk høyfrekvensmåler som måler fuktigheten i byggematerialene ved at instrumentet holdes mot overflaten. (Foto: Jon Brænne)

Mal når:

  • Nytt virke har tørket i 3−5 uker.
  • Tidligere malte flater har hatt 3−4 dagers tørketid etter vask.
  • Fuktigheten i treet er mindre enn 15 %.
  • Det er overskyet, eller overflaten som males ligger i skygge.
  • Solen har passert, slik at veggen ikke oppvarmes etter at malingen er påført.
  • Temperaturen er over 5−6 °C, også om natten.

Maling på nytt trevirke

Det er viktig at nytt panel ikke males før trevirket har fått tørke skikkelig ut. Males trevirket før det er tørt, vil ofte malingen løsne og flasse av. Malingfilmen stenger restfuktigheten i treet inne og det medfører med tiden ofte avskalling og avflassing i den nye malingen. Nytt trevirke bør utsettes for vær og vind i en tørkeperiode på 3-5 uker.

Tildekking

De delene av huset som skal males, dekkes med presenninger som festes i stillasene, takrenner eller gesimser, slik at det ikke kommer direkte sollys eller nedbør på malingfilmen under påføring eller i tørkeprosessen. La presenningen henge fritt, og godt ut fra de malte veggene. Fest dem i nedkant nede ved bakken. Presenningen skal beskytte både mot nedbør og direkte sollys. La presenningen henge på plass 4-5 dager etter at malingen er helt tørr.

Jon Brænne har også skrevet bok om dekorasjonsmaling.

Denne artikkelen sto først på trykk i Kulturminnefondets jubileumsbok i 2018 – «Fornemmelse av fortida – fordel for framtida».