Fagstoff, Nyheter

Akademikeren som ville jobbe med stein

Møte med et godt håndverkermiljø og en inspirerende murer ga livet en helt ny vending for irskfødte Chris Millar (43). Slik gikk det til at lingvisten begynte å jobbe med stein.

Tekst: Marianne Vangsøy | Foto: Trygve Indrelid

Tørrmurer Chris Millar. (Foto: Trygve Indrelid)
Tørrmurer Chris Millar. (Foto: Trygve Indrelid)

– Jeg stabler ikke stein, jeg murer! sier Chris bestemt. Undertegnede har nok en gang litt klønete omtalt tørrmuring som stabling av stein.

Vi møter Chris på fjellgården Sinjarheim i Aurlandsdalen. Han er hyret inn av Fortidsminneforeningen for å holde kurs i tørrmuring. Lokale håndverkere og interesserte har tatt turen for å lære om den tradisjonelle håndverksteknikken.

– Å tørrmure, eller å mure tørt, betyr at vi murer uten bindemiddel, som for eksempel mørtel, forklarer Chris. Han legger til at det er en gammel teknikk hvor man lager konstruksjoner av naturstein. Tørrmuring er mye brukt i steingjerder, grunnmurer og støttemurer.

Språkutdannet
Chris er født og oppvokst i Irland. Han har akademisk bakgrunn, og tok utdannelsen sin innen språkfag.

– Mine foreldre var på ingen måte praktiske, heller tvert imot, ler han.

Chris forteller åpenhjertig om en periode med et litt omstreifende bohemliv, før han som 30-åring kom tilbake til Irland. Han hadde jobbet som oversetter, men det stillesittende livet foran dataskjermen, føltes ikke riktig for Chris. Han var klar for en livsendring, og gjennom det irske arbeidskontoret fikk han delta på et kurs i tørrmuring.

– Det var fint å kunne jobbe med hendene, sier Chris.

Ny retning
En spire til en ny yrkesretning var sådd. Chris ville jobbe med stein.

– Det er noe enkelt og tilfredsstillende i disse steinstrukturene, mener han.

Chris trivdes med tørrmuring, men møtet med irsk byggebransje ble ikke bare positiv. Det var økonomiske nedgangstider i Irland og lite attraktive jobber tilgjengelig. I mangel av fast arbeid, endte det med mange strøjobber, kombinert med dagpenger.

– Ting falt ikke helt på plass, sukker Chris. Han sto ved et veiskille.

Ny tilværelse i Norge
Etter fullført master i arkitektur, ville tilfeldighetene ha det til at han dro til Norge. Der traff han den anerkjente mureren, Terje Berner, og fikk jobb hos ham.

– Møte med norsk byggebransje var noe helt annet. Terje lyttet til mine meninger og tok meg på alvor. Han ble en slags mentor for meg, sier Chris. Det ble en fin tid og starten på en spennende yrkeskarriere.

Chris fikk jobbe med restaureringen av de gamle ruinene foran Ladegården i Middelalderparken i Gamlebyen i Oslo. Det var et stort prosjekt, og en svært lærerik periode. Alt falt på plass, stein for stein.

Chris Millar. (Foto: Trygve Indrelid)
Chris Millar holder kurs i tørrmuring for håndverkere på husmannsplassen Sinjarheim i Aurlandsdalen. En del av en gammel støttemur har rast ut, og nå skal den istandsettes. (Foto: Trygve Indrelid)

Solid erfaring
I dag driver Chris sitt eget firma, og har fullt opp med restaureringsprosjekter. Typiske oppdrag er istandsetting av bygninger som fjøskjellere og arbeid i kulturlandskapet, med støttemurer, broer og lignende.

– Jeg kjører stadig vekk forbi hus og bygninger som jeg selv har satt i stand, det begynner jo å bli en del, sier han.

I tillegg holder Chris kurs og presentasjoner for andre håndverkere som deltaker i ressursgruppa i Fortidsminneforeningens prosjekt Kulturminner for alle. Gruppa består av 15 håndplukkede håndverkere som representerer ulike yrker. Denne gjengen skal inspirere og kurse unge i tradisjonshåndverk.

Ambassadør for tørrmurerfaget
– Det er en liten bransje. Jeg kjenner nok etter hvert de fleste tørrmurerne i Norge. Chris mener unge håndverkere bør vurdere jobb som tørrmurere.

– Det er få som jobber med dette på Østlandet, så det er jo gode muligheter for å etablere seg i dette markedet, sier han. Det handler om bevisstgjøring, og der har vi håndverkere et ansvar. Vi må få folk til å forstå at vi snakker om stein og solide strukturer. Vi kan ta vare på det gamle og restaurere det, i stedet for at det bare raser sammen og vi må rive det hele, sier han.

Han mener håndverkere må spre det gode budskapet slik at folk blir klar over at det går an å restaurere gamle perler.

Tradisjon for tradisjonens skyld?
Chris dveler litt ved begrepet tradisjon.

– Det at vi alltid har gjort ting på en bestemt måte, betyr ikke nødvendigvis at det er verdt noe. Teknikkene er viktige å videreføre, men vi må ikke bli for konservative, sier han.

Han mener håndverkere må ha et åpent sinn. Og ikke være tradisjonelle for tradisjonens skyld. Et bygg er ikke statisk. Det utvikler seg over tid. I istandsetting er det ikke alltid riktig å kopiere dårlige løsninger. Chris tillater seg å si at bransjen av og til kan være litt for nostalgisk og bakstreversk.

– Det er ikke noe galt med betong. Hvis du kommer til meg og vil ha en støttemur i betong, kan jeg ikke si at denne må tørrmures i naturstein! sier han oppgitt.

– Jeg kan ikke komme med hammeren min og si at slik jobber vi med denne steinen, fordi vi gjorde det slik på 1800-tallet. Det har ikke noe betydning, mener han.

I et restaureringsprosjekt som istandsetting av støttemurene på Sinjarheim er det helt avgjørende å benytte rett teknikk. Tørrmuren her tillater vannet å dreneres i den bratte skråningen der gården ligger.

Chris Millar. (Foto: Trygve Indrelid)
Som 30-åring omskolerte Chris Millar seg, og begynte å jobbe som tørrmurer. Den opprinnelige språkutdannede akademikeren trives godt med å kunne jobbe med hendene. (Foto: Trygve Indrelid)

Gammelt og nytt
Chris er opptatt av at ikke alt må være gammelt.

– På 1920-tallet ble en del tak i fjøskjellere erstattet med hvelvet støp i stål og betong. Disse er jo veldig solide og holder i mange år. De fungerer helt fint, mener han.

Han er opptatt av at hver tid har sine kvaliteter.

– Vi tradisjonshåndverkere må stille spørsmål og tåle diskusjon. Dette synes jeg er veldig viktig, understreker han.

Et spennende yrke
Chris forteller at når han er ute og jobber på et prosjekt, kommer folk ofte forbi og er nysgjerrige på hva de holder på med.

– Folk synes det ser spennende ut. Og mange vil gjerne hjelpe til, sier han.

Han tror tørrmuring er et yrke som kan passe mange. Han er imponert over unge håndverkere han møter.

– De begynner tidlig og er så flinke med hendene.

Selv er han et litt eksotisk innslag i en vennegjeng med kunstnere, journalister og leger.

– Jeg kom til Norge som en slags reisende tørrmurer. Folk syntes nok det var litt kult. Jeg kunne godt dra litt damer på det, ler han.

Fortidsminneforeningen "Kulturminner for alle"

Fortidsminneforeningens prosjekt «Kulturminner for alle» skal bidra til at færre kulturminner går tapt, og å sikre kulturminner som er allment tilgjengelige. De skal også styrke og ivareta tradisjonelle håndverksteknikker.

Prosjektet er støttet av Sparebankstiftelsen DNB, og denne artikkelen og videoen er i sin helhet er produsert av TUN media for Kulturminner for alle.

Logo-Sparebankstiftelsen-DNB
kulturminner for alle logo
Tun Byrå logo

Fakta

Navn: Chris Millar
Alder: 43
Utdanning: Bachelor i språk (fransk og engelsk), master i arkitektur
Ressursgruppa: Tørrmurer
Aktuell med: Holder kurs i tørrmuring
Arrangør: Fortidsminneforeningen (Kulturminner for alle)
Hvor: Sinjarheim i Aurlandsdalen
Støttet av: Sparebankstiftelsen DNB

Fem på byggeplassen

Hvilket verktøy får aldri innpass i verktøykassa di?
Snor! Det er kjedelig å mure for rett.
Hvis du var på en øde øy, hvilket verktøy ville du hatt med deg?
En kniv. Den er fin til både husbygging og nistesmøring.
Hvis du møtte Riksantikvaren i heisen – hva ville du be om å få fredet?
Noen av byggene som finnes i steinbrudd. De er helt ville strukturer som ikke passer inn noe annet sted.
Hvis du var utdanningsminister for én dag – hvilket fag hadde du innført i videregående skole?
– Jeg mener det er ikke gjøres god nok innsats for å rekruttere jenter til byggebransjen.
Hvilket materiale er fremtidens hus bygget med?
Alt som vokser fort; sjøtang, alger, gress og biomasse fra insekter.

X

Del dette med en venn