Ukategorisert

Kroknes Laksevorpe fikk Kulturminnefondets nasjonale plakett for godt bevaringsarbeid

Den 14.juni tok styremedlem Kjetil Reinskou og direktør for Kulturminnefondet Simen Bjørgen turen til Kroknes for å overrekke plaketten til svært glade mottakere.  

Den siste av sitt slag i Heim kommune 

Kulturminnefondet ga tilskudd til å sette i stand vorpehytta på Kroknes i 2021. Vorpehytta er en relativt liten, laftet flerfunksjonsbygning som ble brukt til røyking av fisk, men også til lagring av fiskeutstyr og som vaktbu i forbindelse med vorpefisket. I perioder bodde mange mennesker i vaktbua. Vorpehytta på Kroknes er trolig svært gammel, og den er den siste gjenværende av sitt slag i Heim kommune. 

Det er verdifullt at den siste vorpehytta i Heim bevares gjennom det store engasjementet som er her. Slik kan den vitne om tidligere tiders bruk, samtidig som den nå kan brukes, sa Kjetil Reinskou.  

Bevaringsarbeid til etterfølgelse

Da det ble søkt Kulturminnefondet om tilskudd bar vorpehytta preg av skadedyrangrep, det var tegn til taklekkasjer i taktro og murverket hadde også behov for å bli satt i stand.  

Vegetasjonen rundt hytta ble fjernet, og kledningen demontert for å kunne vurdere tilstanden på tømmeret på vakthuset. Ved istandsettingsarbeidet ble det lagt vekt på å finne riktig trevirke til alle bygningsdelene som måtte skiftes ut, og disse materialene ble hentet fra skogen i nærområdet.  

Tidligere restaureringsarbeider som ikke hadde blitt utført med tradisjonelle metoder, ble tilbakeført med tradisjonelle materialer og metoder. Eierne av vorpehytta valgte tradisjonshåndverkere med høy faglig kompetanse til å utføre restaureringsarbeidet. Til arbeidet valgte eierne Husasnotra til utførelsen. 

Arbeidet som har blitt gjort er et godt eksempel til etterfølgelse sa Reinskou.




Ordfører i Heim Kommune Odd Jarle Svanem hadde bare gode ord å si om det gode bevaringsarbeidet. Her med eier Olav Wågsand

Gammel fangstmetode 

Laksevorpa på Kroknes er i dag en av de siste fangstanlegg for laks av denne typen man har kjennskap til. Vorpefiske er en gammel fangstmetode, og det opprinnelige anlegget ble trolig etablert en gang på 1400-tallet. Flere rettstvister opp gjennom årene har etterlatt et skriftlig materiale som har vært kilde til større kunnskap og innsikt i nettopp denne vorpa. Blant kildene finner man også et av de første kartene som ble tegnet over dette landområdet på Nordmøre.  

Foto: Kulturminnefondet/ Hanna Bergfall Thevik

Vorpe var antakelig det første redskapet og fangstmetoden som ble brukt til å fange laks i sjøen.
Ei not ble satt ut på et passende sted, gjerne der sikten i sjøen var god, og på steder man forventet at laksen ville komme. Innretningen var faststående, og den besto av ei not som ble plassert på sjøbunnen, mens den gikk opp til vannflaten på tre sider. Den fjerde siden var åpen, og laksen gikk inn i nota gjennom åpningen.  

Den besto også av et utkikkstårn, hvor den som holdt vakt kunne følge med når laksen gikk inn i nota.  Når laksen var i riktig posisjon, ble nota trukket inn på land.  

Gjennom årene ble metoden videreutviklet, forenklet og tilpasset lokale forhold. Fangstmetoden var tidligere utberedt, og den har også satt sine spor i flere stedsnavn som har sitt opphav i begrepet «vorp» (eller i varianter av dette ordet). Slike stedsnavn gjenspeiler sammenhengen mellom landskapsbruk og fangstmetoden. Ordet «vorp» har sin opprinnelse i det gammelnorske ordet «verpe» som betyr å kaste. 

Foto: Kulturminnefondet/ Hanna Bergfall Thevik

Bakgrunn

Kulturminnefondets nasjonale plakett for godt bevaringsarbeid tildeles utvalgte prosjekter som utmerker seg med god gjennomføring, hvor eieren tidligere har fått støtte fra Kulturminnefondet. Plaketten tildeles kun et fåtall prosjekter per år. Kulturminnefondets styre avgjør hvilke prosjekter som skal motta plaketten ut fra følgende kriterier: 

  • Tiltaket på kulturminnet er gjennomført i overenstemmelse med Kulturminnefondets vilkår gitt ved tildeling av midler. 
  • Prosjektet har et formidlingspotensiale med overføringsverdi for andre 
  • Kulturminnet er allment tilgjengelig og har samfunnsmessig verdi 
  • Prosjektet bidrar til bærekraftig bevaring gjennom aktiv bruk, gjenbruk eller er et eksempel på sirkulærøkonomi 

Les om et utvalg andre prosjekter som har mottatt Kulturminnefondets nasjonale plakett