Det er et tankekors at tapet av kulturminner fortsatt er på et for høyt nivå med for stort etterslep. Ved istandsetting må det ideelle ikke bli det godes fiende – og vi spør om «Bondens metode» er godt nok?
– Jeg stabler ikke stein, jeg murer! Møt håndverker Chris Millar, som forlot et stillesittende liv foran datamaskinen til fordel for tørrmuring.
– Vi kaprer ofte turister som går forbi her. En gang fikk jeg noen forbipasserende amerikanere til å jobbe litt, og de ble her i to dager! ler Michael Dyke.
Les om Dugnadsgjengen på Sinjarheim!
– Jeg tror det begynner å bli in med tradisjonshåndverk. Ella Mørtsel er 19 år og båtbyggerlærling. Som deltaker på Fortidsminneforeningens kurs i vindusrestaurering får hun ny kunnskap om gammel håndverksteknikk.
Fiskeværet Å i Lofoten var arena for Fortidsminneforeningens kurs i vindusrestaurering. Både interessen for tradisjonshåndverket og den spektakulære kursarenaen gjorde at kurset var smekkfullt.
I Lofoten øker turistnæringa presset på området – og også de eldre bygningene. Men hvordan står det til med det tradisjonelle håndverket som skal ivareta de verneverdige bygningene?
Malere som ikke vet hva de driver med risikerer å ødelegge gamle og verneverdige bygninger. Det trengs bedre opplæring, mener Kulturminnefondet.
I 1967 kjøpte Anne og Jacob Weidemann gårdsbruket Ringsveen ved Lillehammer, og her levde og arbeidet de i 34 år. Tunet bestod av flere bygninger, og i 1970 ble de to tømmerhusa Maristua og Dovrestua satt på tunet.
Norge har en lang skogbruks- og fløtingshistorie som strekker seg om lag 1000 år tilbake. Dette har satt sitt preg på det skogbildet vi har i dag og det har etterlatt seg en mengde kulturminner, særlig i forbindelse med tømmerfløtinga.
«Opp gjennom Gudbrandsdalen ligger det hundrevis av steinfjøs, stundom ruvende og stundom i grå uanselighet. Enkelte har det lave torvtaket presset helt ned på murkronen, mens andre løfter seg med et tømret overbygg og bratt steintak.»