Ukategorisert

Forfatter ny historie i gammelt hus

Kulturminnefondet bidrar med 350.000 kroner til et nær 100 år gammelt våningshus på Elvestad gård i Balsfjord, Troms og Finnmark. I fremtiden blir det skrivekurs og bokbad i denne “Gammelstua”. 

Eierne Lill-Karin Elvestad og Gjermund Nilssen starter på et stort stykke arbeid når våningshuset på Elvestad skal settes i stand, og til arbeidet får de økonomisk støtte og ros fra Kulturminnefondet: 

Ny bruk vil kunne gi stor verdi for allmennheten, og prosjektet samsvarer med prinsipper for sirkulær økonomi, noe som gir klimagevinst. Vi er stolte over å kunne bidra til dette prosjektet, sier direktør Simen Bjørgen. 

Lill-Karin Elvestad. Foto Synnøve Sorthe

Elvestad jobber med formidling som journalist, forfatter og redaktør, og planen er å ta i bruk våningshuset fra 1926 som arbeidsplass.

– Ved å sette huset i stand kan jeg bruke det til kursvirksomhet, formidling og små arrangementer, og med sin umiddelbare nærhet til ferskvann, hav og skog ligger Gammelstua perfekt til for å bruke naturen i kursvirksomheten, forteller hun. 

Huset er egnet for bokbad, boklansering, lokalhistorisk formidling og foredrag.

Bureisingsbruk

Bygningen ble opprinnelig oppført som sommerstue i 1926 på hovedbruket Kirkevik, men ble flyttet og oppført som første bolig på Elvestad da hovedbruket ble delt i to. Elvestad er et bureisingsbruk fra 1939, et av mange bureisingsbruk i Balsfjord kommune, men få av dem er bevart, forteller Lill-Karin Elvestad. 

I og med at våningshuset er del av et autentisk tun fra bureiser-perioden, er det naturlig å tenke bredere bruk av hele gården på sikt. Jeg er svært interessert i å bevare bygningene slik de er, og samtidig kunne ta dem i bruk på en positiv måte

Våningshus Elvestad. Foto: Lill-Karin Elvestad/fra søknad til Kulturminnefondet

Gården kan vise frem en tidsperiode preget av stor grad av selvforsyning, mangesysleri og hardt arbeid.  

I tillegg til å drive småbruk med geit, kyr, sau og høner, drev mine besteforeldre også med revefarm og grønnsaksproduksjon, og min farmor var kommisjonær for ullvarefabrikken Ås. Dette vitner om oppfinnsomhet i å skaffe seg inntekt og næringsvei, og er i seg selv verdt å formidle. 

Kveldssol i hagen. Foto: Lill-Karin Elvestad

Opprinnelig interiør 

Gammelstua ble benyttet som hovedbolig fra 1941 til 1956, og de siste 35-40 årene har huset vært brukt til oppbevaring. Eierne startet arbeidet med istandsetting med en stor ryddejobb.  

– Våren og sommeren 2020 gikk med til rydding, og huset ble tømt for papp, plast, glass, treverk og annet som ikke hørte til der. Tilbake står deler av husets opprinnelige møblement og interiør, sier Elvestad. 

Spiskammers i Gammelstua. Foto: Privat/fra søknad

Huset er tilnærmet uberørt siden oppsetting på Elvestad på 1940-tallet, og i tillegg er det bevart bruksgjenstander fra da huset var bolig. Det gjør huset i seg selv til en formidler av både lokal og nasjonal historie.  

I huset kan vi se hvordan dagliglivet fortonte seg, med børtreet hengende på veggen, med syltetøyspann, deig-trau, melkespann, selv-vevde tekstiler og matter, verktøy og huskeråd, selvlagde møbler og kopper og kar. 

Foto fra Elvestad ca 1960. Foto: Privat/fra søknad til Kulturminnefondet

Les om flere gode prosjekter på våre nettsider: