Bilder
Google

RS 32 Kragrø

Prosjekt: RS 32 Kragerø

Hvor: Fredrikstad

Eier: Kathinka Gyllenhammar og Knut Nilsen

Kulturminnefondet innvilget 143.000 kroner i støtte til å tilvirke ny stormast. Båten er i god stand etter restaurering i 1996 – 2000 og fremstår som autentisk seilende redningsskøyte fra 1920.

Sted

Isegran Museumshavn i Fredrikstad

Båt og fartøy

Båt og fartøy

Hundreåring kom hjem

I 1920 ble RS 32 ”Kragerø” bygget etter tegninger av Colin Archer og er av Vardø/Solli-typen. Kaptein om bord var Hjalmar Nyrud fra Hombornes. 86 år etter at skuta var på Hombornes, kom den i jubileumsåret 2020 på gjestevisitt for å ære mannen som i 20 år var kaptein på redningsskøyta.

Ukjent farvann for dagens mannskap, men godt kjent for både skuta og tidligere kaptein. RS 32 Kragerø på vei inn i Hombornes havn. Foto: Norma Moen.

Hjalmar Nyrud var i fra 1922 til 1942 kaptein om bord på skuta. Til daglig hadde den stasjoneringssted Honningsvåg. På en seilas i 1934 var Hjalmar innom Hombornes på tur nordover til Honningsvåg. Det var siste gang skuta var på Hombornes. Da båten kom tilbake møtte folk opp for å hedre både båt, mannskap og tidligere kaptein. På kaien sto både barnebarn, oldebarn og tippoldebarn av Hjalmar Nyrud.

– Bestefar var en mann av rang. Når han sa noe var det gjennomtenkt og han var en kunnskapsrik mann. Det er i dag både rørende og interessant møte med båten som bestefar var sjef for. Vi vet at han reddet mange liv i sin periode kom kaptein og det er vi klart stolte av, sier barnebarnet Inge Nyrud som til daglig bor i Halden, men har hytte på Hombornes.

Kathrine Gyllenhammar, Knut Nilsen og Emma Gyllenhammar.

En drøm i oppfyllelse

Eier av skuta er i dag Kathinka Gyllenhammar. Hun har med mannskap seilt fra Fredrikstad og opp til Hombornes.

– Å eie en slik båt har vært en drøm siden jeg var liten og da anledningen bød seg  i 2017, så slo vi til.

Gyllenhammar eier båten sammen med Knut Nilsen.

– Det meste er originalt, men vi har byttet mast. Til dette fikk vi støtte fra UNI-stiftelsen, Kulturminnefondet og Fredrikstad kommune, hvor båten ligger til daglig. Vi startet 20. juni og har hatt flere stopp på vår reise, men å komme inn her var litt spesielt siden den første kapteinen kom herfra og det var selvfølgelig planlagt å ta turen hit. Underveis er vi så heldige å få med mannskap. Vi skal nå videre til Brønnøysund og Ylvingen hvor jeg skal holde foredrag. På Ylvingen kommer det også om bord mannskap som skal følge oss til Bodø, deretter kommer det nytt i Bodø som skal følge oss til Lofoten. Alle vil jo til Lofoten. Før vi gir oss skal vi nå Harstad hvor båten skal ligge i vinter for å seiles hjem neste år, forteller Kathinka Gyllenhammar som til daglig jobber som guide for ”Your way” og driver med guiding i polare strøk.

Noen av Hjalmar Nyruds etterkommere hadde møtt opp på kaien for å hilse skuta velkommen. Fra venstre: Inge Nyrud (barnebarn), Heidi og Nina Nyrud (oldebarn) foran Ulrik og Mathias Arnes Nyrud (tippoldebarn) Bakerst Joakim Arnes Nyrud (tippoldebarn) På dekk: Fra venstre: Charles Nyrud og Arvid Hopen (begge barnebarn av skipsfører Hjalmar Nyrud.

Med på mange redningstokt

Når de snakker om Hjalmar Nyrud er det med stolthet og ærefrykt familien omtaler ham.

Han var en kunnskapsrik mann og det er flott å få se skuta som bestefar var på.

– Han døde i 1960 men jeg husker ham godt. Han fortalte om sine redningsdåder, men brukte ikke de store ordene hvor han opphøyet seg selv. Han var en mann som kunne sine ting og når han fortalte var det med ærefrykt han fortalte. Han var en kunnskapsrik mann og det er flott å få se skuta som bestefar var på. Den hadde stasjoneringssted i Honningsvåg, men vi vet at de ofte seilte sørover langs kysten til Bergen. De hadde mange oppdrag langs kysten og det var ofte farefulle oppdrag. Hvor mange bestefar var med på er jeg usikker på, men båten var i tjeneste i 40 år og på den tiden reddet de 37 mennesker og ga bistand til 1.275 fartøyer. Under krigen transporterte hun en rekke flyktninger til Sverige. Etter krigen fungerte hun en periode som minesveiper, forteller barnebarnet Arvid Hopen.

Originalt

Ombord i skuta er det meste slik det var. Noen få endringer er gjort, men det er svært likt datidens interiør og farger. I utgangspunktet var rommet delt i to, hvor fremre del var for mannskapet, mens bakre del tilhørte kapteinen. Denne ”veggen” er fjernet og gir større rom. Byssa er noe modernisert, men på babord vegg har de valgt å beholde den grønne fargen som var i interiøret. Sengene ligger ute i skottveggene, mens kapteinslugaren ligger akterut og er noe større og har egen dør.

– Vi bruker den sjelden da det blir svært varmt der når vi kjører med motor, men under seilas er den i bruk, forteller Gyllenhammar.

Vakkert, stilfullt og godt ivaretatt.

Fakta:

  • Båten er bygget i 1920 som en Vardø/Solli-type etter Collin Archers tegninger.
  • Lengde: 47 fot (14,47m)
  • Bredde: 4,98 m
  • Dypgående: 2,61
  • Motor: 2 stk Deutz med Hurt vinkelgear
  • Propeller: 2 stk Gori trebladet foldepropell
  • Kjølvekt: 9 tonn bly som utvendig ballast.
  • Seilareal: 180 kvm, to master.

Tekst, foto og video: Norma Moen. Teksten har stå på trykk i Brønnøysunds avis