Det blir stadig mer populært å sette i stand gamle industrilokaler, låver og lagerbygg. Flere eiere er nå oppmerksomme på at slike bygninger er verneverdige og verdt å ta vare på, mener Kulturminnefondet.
Hamna gård. Foto: Privat, fra søknad til Kulturminnefondet
Nedlagte fabrikker og andre bygninger blir ofte stående tomme og til nedfalls. Heldigvis er flere av disse historiske byggene i ferd med å få et nytt liv med aktiv bruk.
Direktør i Kulturminnefondet, Simen Bjørgen. (Foto: Tom Gustavsen)
– Vi ser en gledelig økning i interessen for å restaurere blant annet gamle industrilokaler og gårdsbygninger, og åpne dem for allmennheten gjennom ny bruk. Historiske bygninger kan bli til særpregede lokaler for kontorer, boliger, kafé eller overnatting, forteller Simen Bjørgen, som er direktør i Kulturminnefondet.
Når eksisterende bygninger får ny aktivitet kan byggets særpreg gi en egen sjarm, for eksempel ved synlige stålbjelker, stor takhøyde, vinduer og dører med store glassflater eller synlige tømmervegger.
Doblet innsats
Interessen har økt for å sette i stand gamle industrilokaler, og i 2021 er det innvilget over 4 millioner kroner. Dette er en dobling fra året før.
Vi får bevart kulturminner som forteller en historie om lokalsamfunnet, kulturminnene tas i aktiv bruk og blir vedlikeholdt fremover, og det er et godt klimatiltak å sette i stand et kulturminne fremfor å rive og bygge nytt.
Kulturminnefondet deler i år ut totalt cirka 142 millioner kroner i støtte til istandsetting av verneverdige kulturminner og -miljøer. Kulturminner er alle fysiske spor som vitner om menneskers aktivitet, og søknadsordningen gjelder for faste kulturminner som bolighus og industribygg, fartøy og biler, samt sikringstiltak, fagseminarer og formidling.
– Kulturminnene våre vil forsvinne fortere enn vi aner, dersom ingen ser verdien og nytten i å ta vare på mangfoldet av historie og spor fra dem som var her før oss. Derfor er Kulturminnefondet veldig glade over utviklingen der kulturminner og kulturmiljøer tas i bruk for framtidig opplevelse, kunnskap, utvikling og verdiskaping, sier Bjørgen.
Fire med ny bruk
Totalt har Kulturminnefondets tildeling økt fra 3,5 millioner kroner i 2003 til 142 millioner kroner i 2021. Antall søknader viser at interessen er stor, og i 2021 har antall søknader passert 2.000, mot 1.236 i 2020, som også var et rekordår.
Siden oppstarten i 2003 har Kulturminnefondet delt ut over 1 milliard kroner i tilskudd til bevaring av nær 7.000 verneverdige kulturminner i Norge.
Noen prosjekter hvor et gammelt kulturminne har fått ny bruk, og som har fått støtte fra Kulturminnefondet:
Hamna gård. Foto: Privat, fra søknad til Kulturminnefondet
Hamna gård: Kulturminnefondet har støttet reparasjon og ombygging av en vinkellåve på Hamna gård, Hitra i Trøndelag fylke. Bygningen skal nå brukes aktivt i forbindelse med kurs, møter og private selskaper.
Les mer om Hamna gård
Løe på seter i Kvitdalen. Foto: Privat, fra søknad til Kulturminnefondet
Kvitdalen: I Dovre kommune, Innlandet fylke, har Kulturminnefondet gitt tilskudd til å rekonstruere ei løe for å bruke den som skrivestue. Løa ligger i et område med mange seterbygninger.
Les mer om løa i Kvitdalen
Furuholmen. Foto: Privat, fra søknad til Kulturminnefondet
Furuholmen: Et tørkehus for fyringsved har blitt til en kafé og et forsamlingslokale på Varteig i Sarpsborg kommune, Viken fylke. Ny bruk av dette huset er en del av en større plan for å skape liv og næringsaktivitet på gården Furuholmen.
Les mer om Furuholmen
Sygard Grytting. Foto: Einar Engen/Kulturminnefondet
Sygard Grytting: Tørkehus for korn, også kalt «tørrstuggu», fantes på mange gårder tidligere. Etter hvert kom tørkehusene ut av bruk og mange forfalt. I dag finner vi denne bygningstypen gjerne på museer, og i noen tilfeller også som en del av gårdsanlegg, som på gården Sygard Grytting i Sør-Fron, Innlandet.
Les mer om Sygard Grytting
Kiangelløkken, Sili. Foto: Privat, fra søknad til Kulturminnefondet
Kiangelløkken: Husmannsplasser blir ofte stående tomme, men på Kiangelløkken i Nord-Fron kommune i Innlandet fylke har Kulturminnefondet støttet reparasjon av en låvebygning. Eieren har i tillegg til dette satt inn vinduer, isolert låven og satt inn vedovn for ny bruk som anneks.
Les mer om Kiangelløkken
Kulturminnefondet er en statlig tilskuddsordning for private eiere og frivillige organisasjoner, direkte underlagt Klima- og miljødepartementet. Kulturminnefondet er et lavterskeltilbud til eiere som vil sette sine kulturmiljøer i stand. Søknadene behandles hele året, og det er ingen søknadsfrist. Du søker digitalt i vårt søknadssenter.
Flotte prosjekter som har fått støtte fra Kulturminnefondet kan du lese om på våre inspirasjonssider.