Løe på Kvitdalen

Kulturminnefondet har støttet istandsetting og tilbakeføring av løe på Kvitdalen ved to anledninger. Samlet er det bevilget 180.000 kroner til prosjektet. I vurderingen er det lagt vekt på at eier ønsker å ta vare på flere bygninger på setra, og at både kommunen og fylkeskommunen er positive til tiltakene.

Setra på Kvitdalen består av flere bygninger: seterstue, kufjøs, deler av et geitefjøs og to løer. Setra ligger i et område med flere seteranlegg.

Sted

Dovre, Innlandet

Verdiskaping

Verdiskaping

To løer til besvær ble til skrivestue

Megardssetra ligger i Kvitdalen setergrend med utsikt mot blant annet fjellpartiet Rondane. Setra er, som mange andre, tradisjonelt utformet med bygninger stort sett fra 1800-tallet. Her, som i mange andre områder rundt om i landet, er seterdrifta lagt ned. Det er derfor i dag en utfordring å finne anvendelse for både fjøs, staller og høyløer. Seterstuene blir i våre dager gjerne omgjort til fritidsboliger mens uthusene ofte blir stående til nedfalls.

Løe på seter i Kvitdalen, etter utbedring. Foto: Privat, fra søknad til Kulturminnefondet

Medgardsetra på Kvitdalen
Anita Killi, som er eier av Megardssetra, var melkeprodusent fram til 2014. Etter at seterdrifta opphørte så hun at flere av bygningene stadig ble dårligere etter hvert som årene gikk. Megardssetra består i dag av seterstue, kufjøs, deler av et geithus, to løer og rester av et kokhus.

Killi har alltid vært opptatt av alt som er gammelt – alt fra hus til gamle gjenstander. Og hun mener at løene representerer bygninger som er av verdi. Med dette startet et restaureringsprosjekt som resulterte i ny bruk av løene.

Utsikt fra setra i Kvitdalen. Foto: Privat, fra søknad til Kulturminnefondet

Reparasjon og tilbakeføring
Første delprosjekt var reparasjon av den ene løa, og 2019 ble den ferdig med tilskudd fra Kulturminnefondet på 80.000 kroner. Samme år fikk Killi et nytt tilskudd på 100.000 kroner til å sette i stand den andre løa, og å bygge opp et mellomparti mellom løene. Det var fortsatt nok rester igjen av det som hadde blitt skadet og falt ned for å gjenskape bygningen.

Med god hjelp fra sin far som husket hvordan den så ut tidligere, ble det mulig å tilbakeføre løa til sin opprinnelige form.

Løe på seter i Kvitdalen.  Med god hjelp fra håndverkere satte man i gang med arbeidet. Foto: Privat, fra søknad til Kulturminnefondet

Tidligere var det vanlig med flere små løer hvor man kunne lagre høyet før det ble kjørt ned til gården. Mindre laftede løer ble også satt sammen med et midtbygg i to etasjer slik at første etasje ble brukt som stall og at andre etasje ble brukt som lager. Slik var det også med løa på Medgardssetra. Utfordringen i våre dager er imidlertid å finne ny bruk for en bygning som i stor grad kun har vært lagerplass for høy.

Anita Killi har tidligere restaurert et klesloft på gården, også det støttet av Kulturminnefondet. Dette for å bruke loftet i forbindelse med sin jobb innen film, kunst og kommunikasjon. Som en videreføring av dette ville hun bruke løa som skrivestue eller som gjestehus.

Et viktig element i arbeidet har vært å bygge opp midtdelen og sette inn store vinduer for å få nærhet til fjellene rundt. Store lemmer foran alle vinduene, som når disse er lukket, gjør at løa får et uttrykk slik det tidligere har vært.

Vinduer ble satt inn i mellombygget med skyvedørsløsning når huset ikke er i bruk. Foto: Privat, fra søknad til Kulturminnefondet

Ny bruk som skrivestue

Bygget er blitt så flott at jeg håper at vi i fremtiden vil kunne bruke dette i gårdens næring

Kulturminnefondet støtter gjerne prosjekter som har ny bruk og gjerne kombinert med næring. Eieren skriver i sin sluttrapport: «Bygget er blitt så flott at jeg håper at vi i fremtiden vil kunne bruke dette i gårdens næring også inn i fremtiden. Det er mulig å fylle sidebyggene med høy, ha hesten i midtbygget og sove på hemsen som for 70 år siden, men det naturligvis lite aktuelt. Nå er bygningen fult isolert, samt at det er satt vinduer bak porter og glugger i mellombygget. Så nå er det mulig å kunne bruke bygget til nye formål. Kanskje en kombiløsning med museum, kokhus og skrivestue?»

Nå er løa klar til bruk som skrivestue. Foto: Privat, fra søknad til Kulturminnefondet

Anita Killi skriver til Kulturminnefondet at det er viktig å ta vare på de gamle løene i seterlandskapet. Hun har nå restaurert løene og funnet ny bruk for en bygning som gikk ut av sin opprinnelige bruk for mange år siden. Et prosjekt som dette kan være til inspirasjon for andre med lignende bygninger – både her og andre steder i landet.