På Vikerødegården på Jessnes har tiden nærmest stått stille i lang tid. Nå har Kulturminnefondet gitt et sekssifret beløp til restaurering.
Av
Janne Vikerødegården lukker opp porten og slipper Ringsaker Blad inn på tunet.
Hun viser veg inn i en av bygningene på Vikerødegården, det som blir kalt våningshuset. Her bor jessnesingen, og det har hun gjort siden høsten 2021, etter at hun solgte barndomshjemmet ikke langt unna. Vikerødegården har gjennom tidene skiftet eiere en rekke ganger og har vært underlagt ulike storgarder. Jannes familie har eid det idylliske stedet i flere generasjoner.
En gang lå det fire bygg på tunet nedi Vikervegen, men det fjerde forsvant for mer enn 80 år siden. Det andre huset på Vikerødegården leies ut. En låve er den tredje bestående bygningen på stedet.
Våningshuset ble reist en gang mellom 1750 og 1850. Ingen er helt sikre. I bevarte skriftlige kilder nevnes Vikerødegården for første gang i 1665, og det har etter alle solemerker bodd folk der før dette tidspunktet.
– Vi vet ikke helt hva som har vært her før, men det har nok vært et brenneri knyttet til plassen. Det er nok derfor det er så store hus her. Bygningene er egentlig for store til å være en vanlig husmannsplass, sier Janne.
– Så mye historie
Nå bor det altså folk i begge husene på Vikerødegården, som like gjerne kunne vært et folkemuseum.
For lite er gjort med våningshuset de siste 100 årene, utover løpende vedlikehold.
– Panel og vinduer mer enn antyder at en oppgradering ble gjort på 1800-tallet, forteller Janne om våningshuset.
Etter denne oppgraderingen har tiden nærmest stått stille. I nyere tid er blant annet taket rehabilitert og noen råtne stokker er skiftet ut. I 2018 ble man ferdig med å jekke opp huset, som begynte å bli skjevt. Loftet har også blitt isolert og en gang i tiden ble det lagt inn strøm. Utedoen var i bruk fram til 2000.
Ellers er det meste som det var for over 100 år siden.
– Det er godt å bo i et hus som har så mye historie. Det er som et levende museum. Det er noe spesielt med stemningen i huset, beskriver Vikerødegården.
– Pengesluk uten like
Hun forteller at på vindfulle dager, havner flis fra veggene opp i sofaen.
– Det er en del av pakka med å bo her, sier jessnesingen.
Nå har hun fått 100.000 kroner av Kulturminnefondet til ytterligere restaurering av våningshuset.
– Nå er det vinduene og dører som skal tilbakeføres til en opprinnelig stil, med gjenbruk av materialer, linolje og dertil hørende vinduskitt, sier eieren av Vikerødegården.
Pengene fra Kulturminnefondet dekker ikke hele kostnaden. Totalt vil prislappen ende på rundt 385.000 kroner for å restaurere ti vinduer og sju dører. For det koster å bevare et gammelt hus og det koster å hyre inn fagfolk som vet hvordan man skal behandle gamle vinduer og dører med riktig kjærlighet.
– Det er jo et pengesluk uten like, humrer Vikerødegården.
Men å gjøre det på en annen måte, er ikke aktuelt.
– Alt vi har gjort, har vi gjort med tanke på å bevare. Det skal være mest mulig opprinnelig. Det skal gjøres tidsriktig, sier hun.
– 100 år? Mer
For tidligere har moren, Jorunn Østberg, i mange år drevet galleri i våningshuset på Vikerødegården. Østberg drev på i 40 år, før galleriet ble avviklet i 2014. Siden har det vært økologisk butikk på stedet og selv drev Janne i en periode pub. Det er noe hun drømmer om å gjøre igjen. Drive pub og kafé. Kanskje tilby overnatting også.
Det er musikk i ørene til Kulturminnefondet.
– Vi har som visjon at kulturmiljøene skal kunne fortsette å være i bruk, også etter at de er satt i stand, vern gjennom aktiv bruk som vi sier, og når et våningshus, med gallerifortid, skal bli til overnatting og servering, så ser vi potensialet for god bruk også i framtiden, forteller direktør i Kulturminnefondet, Simen Bjørgen.
Vikerødegården forteller om svalgangen og trappa mellom første og andre etasje. Det er det så store spriker i plankene, at hun nesten må iføre seg foret kjeledress når hun skal ned til kjøkkenet fra stua og soverommet i andre etasje.
– Det er over 100 år siden det sist ble gjort noe særlig med huset, ruster du det nå for de neste 100?
– 100 år? Mer. Et hus som har stått så lenge, kan nok stå i mange hundre til. Men hvis det ikke hadde blitt gjort noe, så hadde husene forfalt, avslutter Janne Vikerødegården.
- Du kan søke om tilskudd til faste kulturminner. Dette kan være alle typer bygninger som eneboliger, gårdsbygg, naust, industribygg; i tillegg til hager og parker, historiske veier og andre fysiske anlegg som for eksempel steingjerder.
- Du kan søke om støtte til sikringstiltak av kulturminner som har skader og umiddelbart behov for sikring mot videre forfall.
- Du kan søke om tilskudd til fartøy og båter.
- Du kan søke om støtte til alle typer rullende og bevegelige kulturminner, som personbiler, busser, motorsykler, togvogner, traktorer, sleder, karjoler, fly. Motorisert og ikke-motorisert.
- Du kan søke om støtte til kurs, konferanser og fagseminar. Vi prioriterer innhold om bærekraft, gjenbruk, ny bruk og tradisjonshåndverk.
- Du kan søke om støtte til formidling av kulturminner. For eksempel kan dette være produksjon av filmer, bøker, utstillinger eller andre formidlingstiltak. Vi prioriterer formidlingstiltak til prosjekter som tidligere har fått støtte fra Kulturminnefondet til istandsetting.