Det er uten tvil at kulturminner former stedene de er på. Gir de liv og atmosfære, formidler historikk, skaper arbeidsplasser og tilhørighet. Kulturminner og kulturmiljøer er i vårt hverdagsliv og er ofte våre turistmål.
Særlig tydelig kommer dette frem i Henningsvær. Her har mange har gått inn for å ta vare på og verne om den kulturelle arven og tatt i bruk kulturminnene til næring. Denne tilgjengeligheten til kulturminnene og kulturmiljøet gjør Henningsvær til et attraktivt sted å besøke og bo på.
I Henningsvær ser man at bevisst satsing på kulturarv kan bidra til å gjøre en kommune eller et sted attraktivt både å bo i og å etablere næringsvirksomhet i, sier Simen Bjørgen direktør for Kulturminnefondet.
Det som er så fantastisk med Henningsvær er at kulturminnene tas i bruk
Fylkesråd i Nordland, Aase Refnes er tydelig på at kulturminnene i Henningsvær og den nye bruken de har fått har mye å si for å ta vare på Norges historie.
Cecilie Haaland er eier av Engelskmannsbrygga og brenner for Henningsvær. Hun har sett mye av den utviklingen som har foregått de siste årene.
Det har vært interessant å se transformasjonen fra fiskerisamfunnet til det det er i dag. Det er blitt gallerier, kafeer, interiørbutikker og overnattingssteder. Og hva er egentlig alternativet til det? Jo, det er et dødt samfunn, som så mange andre små steder langs kysten.
Cecilie Haaland, eier av Engelskmannsbrygga er tydelig på at næringen som forgår i kulturminner i Henningsvær har vært avgjørende for å holde lokalsamfunnet levende.
Foto: Simen Bjørgen/Kulturminnefondet
Trevarefabrikken ble oppført i 1948 og har gjennom alle år vært en hjørnestein i Henningsvær. Her har det vært blant annet både trandamperi og snekkerverksted, og de fleste i Henningsvær har et forhold til det. I 2008 var det slutt på aktiviteten her, og bygget stod tomt til fire unge gründere kjøpte stedet. Nå er den gamle fabrikken fylt med kultur og liv.
Her blir man inspirert. Når flere får hjelp til å ta vare på bygningene som skaper liv for stedet, er det helt avgjørende. Vi må ta vare på miljøet her, og vi ønsker å være en aktør som bidrar positivt inn i det.
Trevarefabrikken har huset ulike former for næring i en årrekke. Fra 1998 ble allikvel nygget stående tomt før de to brødreparene kjøpte stdet og startet arbeidet med å sette det i stand.
Foto: Simen Bjørgen/Kulturminnefondet
Mathilde Bordewick startet produksjonen av kaviar og lofotpostei i Henningsvær i 1924. Produktene ble raskt populære over hele landet, og Kaviarfabrikken ble bygget på 1950-tallet. På midten av nittitallet opphørte produksjonen, og bygget sto tomt til Venke Hoff begynte å sette det i stand. Til dette arbeidet fikk hun til sammen 821.000 kroner fra Kulturminnefondet.
At det finnes slike ordninger er med på å gjøre slike prosjekter mulig å gjennomføre. Det at de støtter er fantastisk økonomisk, men at de tror på prosjektet, viser interesse for det og kan gi gode råd, har vært utrolig viktig
Venke Hoff forteller at samtidskunsten kan virke litt fremmed, litt arrogant, men at hun er er veldig opptatt av å forklare og inkludere andre i kunsten.
Foto: Linda Herud/Kulturminnefondet
Hvert av disse prosjektene skaper store verdier for lokalsamfunnet. Ved å få ny bruk vil de ikke bare formidle den historien, men også forlenge den. Alle de disse tre eksemplene har etter at de har blitt tatt i bruk på ny, blitt åpnet opp og gjort tilgjengelig for allmennheten.