Wessel-familien, Bianca, Børre og døtrene Amélie og Beatrice, tar pauser fra et travelt hverdagsliv i London for å reise til bygda utenfor Trysil. Drømmen om et staselig sveitserhus med frodig hage er drivkraften som får dem til å trekke på seg snekkerbuksa og lære alt de kan om tradisjonshåndverk.  

Tekst og foto: Monica Hägglund Langen/Kulturminnefondet 

Villa Wessel er et verneverdig kulturminne med lang historie og i autentisk forfatning i grenda Jordet i Trysil. Det staselige hovedhuset med sveitserdetaljer ble bygd i 1898 som landhandleri med postkontor, telefonsentral og privat bolig for landhandleren. Pakkhuset fungerte som varelager. Det var også et fjøs og bryggerhus på eiendommen, men i dag står kun villaen og pakkhuset igjen. Samlet er husene vitne om endringer i funksjon og bruk, og utviklingen av eiendommens rolle i bygdelivet.  

Familien Wessel: Bianca og Børre med døtrene Amélie og Beatrice. Foto: Monica Hägglund Langen

Inspirerende innsats 

Bianca forteller at de har fått positive tilbakemeldinger fra medbygdinger. Flere har fortalt at de ikke trodde det var mulig å sette i stand byggene og at det var en pågående gjettekonkurranse om når pakkhuset, “den skjeve løa i Jordet”, ville rase sammen. Snekkeren som skulle jobbe med pakkhuset kom med en fyrstikkeske som alternativ til de nye eierne.  

– Etter hvert merket vi at folk fikk en annen innstilling. I talen på 17. mai-feiringen i Jordet ble det sagt at det ga stolthet at noen “utenfra” så verdi i det forfalne huset og brukte tid og penger på å sette det i stand, forteller hun.  

Vi håper vi inspirerer flere til å ta vare på sine kulturminner. 

Pakkhuset før og etter. Foto: Bianca og Børre Wessel

Planlegg for å forstå
Eiendommen har hatt lite vedlikehold siden 50-tallet og stått ubebodd fra 1983. Da Wessel-familien overtok i 2017 startet arbeidet med å sette i stand og tilbakeføre bygninger og hage etter antikvariske prinsipper.  

Med det viktige engasjementet og motivasjonen i bunnen, er det god planlegging som er nøkkelen til suksess i istandsetting og tilbakeføring. 

– Vi har innsett at det tar tid og penger å ikke ha tenkt på alt. Det er ikke planen i seg selv som er viktig, men planleggingen. Jo mer tid du bruker på å planlegge, desto mer vil du forstå, forteller Børre. 

De har delt opp det store arbeidet i mindre delprosjekter, som gjennomføres med mye egeninnsats og dugnad, godt støttet av dyktige tradisjonshåndverkere.  

I Villa Wessel finnes grendas eneste takrosett. Foto: Monica Hägglund Langen

Søk flere om støtte 

Også i Kulturminnefondet er historien vi hører fra flere at prosjektet blir dyrere enn først antatt, og det tar lenger tid å gjennomføre.  

– Prosjekter som er vellykket har gjerne tre hovedelementer: En engasjert eier som brenner for å sette kulturminnet sitt i stand for å bruke det aktivt, faglig dyktige tradisjonshåndverkere og økonomi, gjennom tilskudd fra Kulturminnefondet og andre støtteordninger, sier Simen Bjørgen, som er direktør i Kulturminnefondet.  

Eiere kan søke flere steder. Det er positivt at det gis tilskudd fra flere parter, og er ikke noe hinder for å få støtte fra Kulturminnefondet. 

Prosjektet Villa Wessel har i tillegg til Kulturminnefondet fått støtte fra Fortidsminneforeningen med ‘Kulturminner for alle’, Norsk Kulturarv med ‘Ta et tak’ og Hedmark fylkeskommune.  

Les også:  

• Overrasket med direktesendt tildeling 
• Støtte fra Kulturminnefondet 
• Arbeidsplan for husprosjekt 

Når bygninger og hage er istandsatt til tilnærmet original stand, er videre plan for kulturminnet å fungere som bolig, og samtidig gjøres tilgjengelig for å formidle lokal historie og byggeskikk. Her er Bianca og Børre med døtrene Beatrice og Amélie ved inngangspartiet mot veien. Foto: Monica Hägglund Langen

Fire tilsagn, tre ordninger 

Bianca og Børre har til nå fått fire tilsagn fra Kulturminnefondet: Først 50.000 kroner til et strakstiltak for å stoppe videre forfall på verandautbygget i sveitserstil. Sikring av kulturminnet vil føre til at eiere får bedre tid til å planlegge senere istandsetting, og tilskuddsordningen gjelder mindre, ikke-permanente tiltak. Verandautbygget går over to etasjer og var brukket i bærende elementer, og det var fare for ytterligere skader på selve huset på grunn av vannlekkasjer. Kulturminnefondet anså strakstiltaket som et nødvendig og hensiktsmessig tiltak. 

Deretter har de fått to større tilsagn gjennom den ordinære tilsagnsordningen. Først 194.000 kroner til istandsetting og omtekking til stikketak, og deretter 174.000 kroner til istandsetting av vinduene og pakkhuset.  

Sist fikk de 12.000 kroner i tilskudd til kurs i tradisjonsmuring med naturstein og kalkmørtel, hvor elever på videregående skole byggfag gjennom teori og praksis satte i stand pipe og grue. Kulturminnefondet ser det som positivt at tradisjonshåndverk formidles til videregåendeelever som er i starten på sin yrkeskarriere. 

– Vi ser at eiere som deler opp prosjektet har større gjennomføringsevne. Det teller positivt at en eier gjennomfører én del før de starter på den neste når de søker Kulturminnefondet, sier Bjørgen i Kulturminnefondet. 

Pakkhuset og boligen Villa Wessel i Jordet, Trysil kommune. Wessel-familien har fått støtte fra Kulturminnefondet, Fortidsminneforeningen med ‘Kulturminner for alle’, Norsk Kulturarv med ‘Ta et tak’ og Hedmark fylkeskommune. Foto: Monica Hägglund Langen

Deler raust 

Da huset ble oppført var det regnet for å være det absolutt fineste i Jordet: Stort med staselig sveitserdetaljer og med en finstue dekorert med sjablonger og grendas eneste takrosett. Huset skal ha hatt besøk av både konge, statsminister og Nansen opp gjennom tidene.  

Bianca og Børre er både stolte over historien og rause – de bruker prosjektet til kompetanseoverføring og deler fremgang og informasjon. De har sin egen nettside hvor de legger ut saker om status på arbeidet, inviterer til kurs i komposisjonsmaling, forklarer ord og uttrykk i bygningsvern og forklarer hvor viktig en arbeidsplan er. De bruker både Facebook og Instagram aktivt for å dele om prosjektet og livet i Jordet.  

Gjennom å dele sin erfaring ønsker de å inspirere flere til å ta vare på sine kulturminner. 

– Vi ønsker å bidra til å skape et miljø rundt bevaring av lokal håndverkstradisjon på lokalt nivå og bevaring av kulturminner på nasjonalt nivå, med utgangspunkt i prosjektet vårt i Jordet, sier paret.  

Når huset blir beboelig blir det familiens hjem, samtidig som det vil være åpent for annen aktivitet: Jordet kan bli et sted for kunnskapsformidling av lokal historie og byggeskikk, håndverkstradisjoner, bygningsvern og lokale mattradisjoner. Bygget vil fungere som møtested for Nord-Trysil historielag og lokallaget til Fortidsminneforeningen. Bianca og Børre arrangerer allerede en årlig åpen bygningsvernsdag, og forhåpentligvis blir det også liv igjen i den lokale kvinneforeningen, som hadde flere av sine møter i huset rundt begynnelsen av 1900-tallet. 

Finn flere gode prosjekter til inspirasjon på våre nettsider:

• Låven på Visnes Hotel
• Naustmiljøet Edmundgaard i Kåfjord
• RS 32 Kragerø