Film
Bilder
Google

Klostergården på Utstein

Inger Lise Schanche Rettedal og Anders Schanche Rettedal er den 11. generasjonen som drifter klostergården på Utstein. De har nylig satt i stand et sjøhus med god hjelp av Kulturminnefondet. Nå brukes Sjøhuset til gårdsutsalg av egne og andres kortreiste produkter.

Sted

Mosterøy
Rogaland (kart)

Web

Verdiskaping

Verdiskaping

Klostergården på Utstein har en spennende og unik historie.

De huser til og med sitt eget gjenferd

Av Line Elisabeth Vikhagen Lyngstad

Det første man kan finne i historiske kilder er at stedet fungerte som Harald Hårfagres kongsgård i år 872. Inger Lise Schanche Rettedal forteller at det videre ble gitt i len til Magnus Lagabøte i år 1257. Før han videre ble konge av Norge og flyttet til Bergen, rakk han å starte oppbygningen av klosteret. Lagabøte ga Utstein kloster i gave til Augustiner-munkene som driftet klosteret frem til reformasjonen i 1537, deretter var stedet i statens eie frem til den kom i Rettedals familie i år 1700. Inger Lise og Anders er den ellevte generasjonen som i dag drifter klostergården.

Den hvite dame

-Det er mye skjult historie i de veggene her.. innleder Schanche Rettedal før hun forteller om stedets gjenferd «den hvite dame».

Cecilia Catharina Widding Garmann het hun, og er i direkte blodlinje med Anders. Hun, som mange på den tiden døde i barsel. Men før den skjebnesvangre fødselen var i gang fikk hun mannen til å love at han ikke skulle gifte seg igjen om det fatale skulle skje. Han holdt løftet i 20år, før han igjen ville gifte seg. Grunnet løftet torde han ikke gjennomføre ektemålet på klosteret, men dro til domkirken. Når han så i domkirken gikk oppover midtgangen mot sin nye fru, viser den avdøde Garmann seg for han og han faller om. Åtte dager senere er han død.

-Sagnet sier at hun går igjen og bor her. Men hun gjør ikke oss noe, og jeg har ikke møtt henne. Kanskje fordi jeg verner om stedet og familien på en god måte.

 

Om ansvar og bruk av kulturminner

-Mantra innen jordbruk er jo at du tar det du har og prøver å gjøre det beste for ressursene man rår over og da gir det beste utgangspunktet for neste generasjoner.

Inger Lise forteller at hun og mannen føler et stort ansvar ovenfor kulturminnene og driften omkring klosteret. –Bygninger er jo en del av vår historie. Som har blitt formet gjennom flere tiår. Det beste vernet er gjennom bruk, det er jeg opptatt av.

For dem er både ansvarsfølelsen for å kunne gi noe videre til sønnen viktig, men også et ansvar for å holde vår felles historie i livet.

Det er en lang og rik historie som paret føler ansvar for å holde i live. De er opptatt av å holde ting i bruk, uten å modernisere det. Blant annet har de satt i stand en nordlandsbåt med hjelp fra en på øya forteller Inger Lise:

– Det var jo en båt som lå helt til forfall og så er den nå gjenopplivet til å bli alles skatt, til alles glede. Det er det en verdi i. Det kommer jo ikke av seg selv.

 

 

Kulturminnefondet

Inger Lise forteller at de faktisk ventet ett helt år med å starte da de gikk glipp av søknadsfristen til Kulturminnefondet det første året.

Kulturminnefondet har nå løpende søknadsfrist. 

-Vi har ikke råd til å løfte sånne bygg alene. Det er helt fantastisk å få den støtten i både rådgiving og økonomisk utfordringer.

Flere ganger har representanter fra Kulturminnefondet vært og sett på prosjektet, noe som paret ser på som veldig hjelpende av: – De har en enorm kompetanse som man kan dra nytte av.

Inger Lise forteller også om prosjektets positive ringvirkninger, og en voksende søkegruppe fra regionen: – Det er fint at de også kan sette byggene sine i stand, for det beste for samfunnet.


X

Del dette med en venn