Røros kommune, Sør-Trøndelag
Landbrukets kulturlandskap består av mange bygningstyper, og mange av disse har gått ut av bruk. Høyløene, som vi vanligvis finner utafor selve gårdsanlegga, er en bygningstype i mange varianter. Variasjonen avhenger av mange forhold, blant annet på behovet for høy og lagerplass, beliggenhet og materialtilgang. Med et stort spekter av byggemåter, representerer høyløene på mange måter en spesiell bygningstype i landbruket. Det viser seg at skader på høyløene oftest er å finne i konstruksjon og kledning ned mot bakken, og i takkonstruksjon og tekking. Reparasjon av skader må være basert på lokal kunnskap om byggemåte og materialbruk.
Håndverker Kolbjørn Vegar Os under arbeidet med istandsetting. (Foto: Ole Aslak Fjellheim)
Høyløa på Jonasvollen
Løa hadde råteskader i bunnsvill, stolper, skråstrevere, kledning og tak. I løpet av 2009 og 2010 ble løa reparert. Denne artikkelen viser:
- Beskrivelse av høyløa på Jonasvollen
- Skader og årsaksforhold
- Istandsetting
Løa på vinterstid, før istandsetting. (Foto: Arne Fjellheim)
Løe i grovt bindingsverk
Høyløer har som hovedfunksjon å være lagerplass for tørt gras. I deler av året kunne de også tjene som lagerplass for redskap. Løene ble bygd så enkelt som mulig og vanligvis med bygningsmaterialer hentet nært byggeplassen. De kunne også være oppført av bygningsdeler fra andre bygninger. Vi finner derfor i dag flere forskjellige typer når det gjelder størrelse, materialbruk og kvalitet i håndverket. Bygningstypen finner vi i store deler av landet.
Mindre løer i grovt bindingsverk i innlandet er vanligvis enkelt bygd med ei ramme i kantet eller rundt virke, stolper i hjørnene, skråstrevere som avstivning, raftstokker for sammenbinding og anlegg for sperrer. Videre kan troa være bygd av rundt virke eller skårne bord. Som taktekke finner vi mange forskjellige typer, fra never og jord til bord og skifer. Utvendig er det ofte brukt enkel bordkledning for å gi god lufting.
Vi demonterte to vegger. resten fikk stå, svillene skiftet eter hvert.
Samisk boplass
Jonasvollen ligger i Hyllingsdalen nordvest for Brekken og ikke langt fra grensa til Sverige. Denne gamle boplassen ligger et godt stykke fra vei og om lag 1000 m.o.h. Dette var et av bostedsområdene til samene. I dag finnes flere registrerte kulturminner og bygninger, og mange av disse er fredet. Jonasvollen består i dag av bur, løe, do og gåetie (gamme). I tillegg til dette finnes flere tufter og rester av bygninger på vollen. Våningshuset ble revet på slutten av 1970-tallet. Høyløa, som er bygd i grovt bindingsverk, er enkelt bygd med fire svillstokker laftet sammen i hjørnene. Fire stolper holder taket og skråstrevere i bjørk sørger for avstiving av konstruksjonen. Løa er panelt med skårne bord og taket er tekket med never og torv.
I 2009 fikk Arne Fjellheim tilsagn fra Kulturminnefondet. I søknaden framgikk det at han hadde tatt kontakt med Bygningsvernsenteret på Røros for å få hjelp til å utarbeide tilstands- og tiltaksbeskrivelser. På grunn av at løa på Jonasvollen er automatisk fredet, satte Sametinget krav om at strenge kulturminnefaglige retningslinjer skulle følges ved istandsettingsarbeidet. De satte blant annet krav om at taket skulle tekkes med never og jord slik det tidligere var.
Reparasjon
Istandsettingen av løa ble utført i løpet av en toårsperiode hvor eieren i juni 2008 skaffet bjørk til bruk ved reparasjonsarbeidet. Vinteren 2009 ble virket transportert til byggeplassen og i løpet av sommerhalvåret ble løa klargjort for istandsetting. Arbeid med konstruksjonen ble utført høsten 2009 og taket ble tekket året etter. På grunn av at boplassen er vegløs, var det viktig å bruke vinterhalvåret når materialer skulle transporteres inn. Dette viser at eier planla arbeidet godt og på den måten sikret god framdrift.
Løa hadde råteskader i sviller, skråstrevere og raftstokker. Videre var det råte i takåser, taktro, torvholdstokker og torvhold. Bygningen hadde altså skader i både konstruksjon, kledning og tak.
Hele løa ble demontert før reparasjonsarbeidet kunne påbegynnes. Løa ble refundamentert og alle svillstokkene, som var i furu, ble skiftet ut. Skadede skråstrevere ble erstattet med nye i bjørk, og ny bordtro med bord i samme type og utforming ble montert. Store deler av den utvendige kledningen ble remontert ettersom skadene her var mindre. Torvholdskroker i einer ble skaffet til veie, og taket ble tekket med 4-5 lag never før jord og torv ble lagt som overdekking.
Tynne bjørkestammer ble ofte brukt som taktro, med bjørkeris som utjevnende lag. (Foto: Arne Fjellheim)
Enerkroker er festa i raftsperrer med to lag næver under der det ene laget stikker stikker 10-12 cm ut og det andre laget stikker 6-8 cm ut. Her tekkes taket med 4-5 lag never før jord legges oppå. (Foto: Kolbjørn Vegar Os)
Tradisjonell materialbruk og håndverksteknikk
I forbindelse med reparasjonsarbeidet ble det særlig lagt vekt på å bruke samme type materialer som opprinnelig var brukt. Løa ble bygd av de lokale bygningsmaterialene: furu, bjørk og einer. Ved planlegging av tiltak ble dette registrert slik at man ved istandsetting kunne ha disse tilgjengelig.
Resultatet av istandsettingsarbeidet viser at man har klart å ivareta mest mulig av de gamle bygningsdelene. Videre har man brukt eldre håndverksteknikker slik tradisjonen var. Løa på Jonasvollen brukes ikke i dag som høyløe, men den fungerer som lagerplass og den bidrar til å opprettholde kulturmiljøet.
Etter istandsetting er løa tatt i bruk som lager. (Foto: Kolbjørn Vegar Os)
Gå til neste side »