Ringsaker kommune, Hedmark
Istandsetting av steinfjøs krever god planlegging. Skadene kan være forskjellige – fra store gjennomgående sprekker i veggene til mindre skader ved dører og vinduer. Felles for reparasjon av slike bygninger er at man forstår byggemetoden og hvilke forutsetninger som må oppfylles for å holde framtidig vedlikehold på et minimum.
Hoelstad gård ligger solrikt til, og omkranses av dyrka mark. (Foto: Kulturminnefondet)
Hoelstad gård
Gården ligger høyt oppe i Furnesåsen og har vidstrakt utsikt over Mjøsa. Rundt tunet står våningshus, fjøs, låve, eldhus og stabbur. Eieren, Per Anders Gjørslie, har i løpet av de siste årene satt i stand flere av bygningene. Sist ut var det store steinfjøset som ligger godt synlig ved innkjørselen til tunet. Gården er ikke lenger i tradisjonell drift. I dag driver han eget malerfirma og har tatt i bruk steinfjøset som malerverksted i egen bedrift.
Denne artikkelen viser:
- Vanlig skadebilde på murverk – årsaker, konsekvenser og forslag til utbedring
- Konkret istandsetting – hva ble gjort på Hoelstad
- Ny bruk av en eldre landbruksbygning
Fjøs murt i naturstein
Fjøset på Hoelstad er antagelig bygd midt på 1800-tallet og ombygd en eller flere ganger. Bygningen ligger i et svakt skrånende terreng. Veien inn på tunet går mellom fjøset og våningshuset. Fjøset er altså et blikkfang for besøkende samtidig som det lukker tunet. Det er sammen med låven i reisverk og hovedbygningen monumentale bygninger som også bidrar til å gi anlegget særpreg. Naturstein som byggemateriale i fjøs og eldhus finner vi mange steder rundt om i Norge. På Hedmarken og oppover Gudbrandsdalen og Østerdalen ble det bygd steinfjøs særlig på slutten av 1700-tallet og på slutten av 1800-tallet. Dette henger blant annet sammen med konjunkturer i skog- og trelastnæringa.
Kistemur
Vanligvis ble steinfjøs bygd som kistemurer hvor det ble fylt jord eller torv mellom innvendig og utvendig vegg. Veggene var gjerne bredest nederst, og smalnet av oppover. De fleste steinfjøsa hadde møkkjeller med en eller flere portåpninger. Ofte ble de bygd i skrånende terreng slik at det var enkelt å transportere ut husdyrgjødsla. Den store fordelen med steinfjøs var at de magasinerte godt på varmen i den kalde årstida og at de var lette å vedlikeholde. Mange fjøs ble pusset og kalkslammet innvendig, og etter årlig vårrengjøring ble veggene kalket på nytt.
Endringer og tilbygg
De eldste steinfjøsa ble i noen tilfeller ombygd i forbindelse med eiendomsskifte, utvidelse av næringsgrunnlag eller tekniske løsninger. Vi finner derfor i dag flere steinfjøs som har nyere tilbygg i form av høyrom over selve fjøskassa. På grunn av endringer i jordbruket, særlig fra 1850-tallet og framover, ble mange hus på gårdene bygd om og/eller flyttet. Det er derfor vanskelig å datere steinfjøs.
Gå til neste side »