Kulturminnefondets nasjonale plakett blir hengende ved inngangen til Borgengården i Skien, som heder til det omfattende arbeidet med å sette villaen i stand og åpne bygningen for allmennheten.
Borgengården mottok Kulturminnefondets nasjonale plakett for godt bevaringsarbeid da Kulturminnefondets direktør besøkte Skien den 5. desember.
– Det er sjelden vi deler ut plakett, så denne henger høyt, sa Simen Bjørgen i Kulturminnefondet da han delte ut plaketten til Ole Lerbrekk, eier av den barokkdekorerte Borgengården.
Plaketten utdeles til utvalgte prosjekter som har utmerket seg særskilt i både bevarings- og formidlingsarbeid, hvor den private eieren har fått støtte av Kulturminnefondet.
– Plaketten viser at tiltaket er gjennomført på en svært god faglig måte. At Borgengården får plakett håper vi kan være til inspirasjon for flere i regionen, sa Bjørgen.
– Stor ære
Lerbrekk var både stolt og overrasket over å motta den nasjonale plaketten.
– Jeg er fornøyd med hele prosjektet, men er ekstra stolt over å få plaketten. Det er en stor ære å få denne utmerkelsen. Jeg kunne aldri gjennomført dette på ett år om det ikke hadde vært for støtten fra Kulturminnefondet, sier han.
Rundt 100 prosjekter har mottatt Kulturminnefondets nasjonale plakett siden fondets opprettelse. Hittil i 2019 er det kun utdelt plakett til to andre prosjekter: Botn skysstasjon i Vinje og Dampsentralen i Trondheim.
Else Skau, styreleder i Fortidsminneforeningen i Telemark, har vært involvert i bevaring av Borgengården siden 1980-tallet, da det var planer om å rive bygningen for å etablere parkeringsplasser.
– Vern tar tid. Nesten 40 år senere står nå bygningen og skinner på høyden av byen, sier hun og roser innsatsen Lerbrekk har lagt ned.
Støtte fra Kulturminnefondet
I to omganger har Borgengården fått tilskudd fra Kulturminnefondet til arbeidet med å redde villaen. Kulturminnefondet har til sammen gitt 1.477.000 kroner til arbeidet med å ta vare på fasaden med den rike barokkdekoren. I styrets vurdering ble den høye kulturminneverdien, i likhet med byggets tilgjengelighet og historikk vektlagt.
– Arbeidet som er gjort med å berge og bevare Borgengården vil gi allmennheten en høy verdi og sikre videre verdiskapning, sa Tine Sundtoft, styreleder i Kulturminnefondet, da prosjektet fikk støtte. Direktøren legger til at Borgengården er et godt eksempel på at kulturminner kan bidra til å utvikle mer bærekraftige samfunn:
– At bygningen nå er satt i stand og restaurert, fremfor å bli revet og noe nytt satt opp, er bra for miljøet. Når bygningen blir brukt, vil verdiene som ligger her bli sikret for fremtiden og dermed gå inn i en sirkulærøkonomi, sier Simen Bjørgen.
Åpent for allmennheten
Borgengården er et kjent landemerke i Skien sentrum. Villaen ble tegnet av en ung Finn Knudsen og oppført i år 1896 under byggmesteren Svend Sigurdsen. I 1903 fikk bygningen et tilbygg med en sideportal og et tårn.
Bygningen er i bruk som både kontor, forretning og bingolokale, og huseier har et ønske om å videreføre denne bruken og i tillegg utvide med å holde bygget åpent for andre arrangementer. Det er bingovirksomheten som har gjort det mulig for huseier å stille med den nødvendige egenkapitalen, og næringsvirksomheten åpner bygningen for allmennheten.
– For Kulturminnefondet er det er positivt at Borgengården ligger i en by. Byer og tettsteder er et av våre satsningsområder, og vi ønsker flere søknader fra tiltak i byer, forteller Bjørgen.
Om Kulturminnefondet
Kulturminnefondet er et lavterskeltilbud og en rendyrket tilskuddsordning for private eiere av verneverdige kulturminner. Kulturminnefondet ble opprettet av Stortinget i 2002 og er direkte underlagt Klima- og miljødepartementet.
For å få støtte må eier sende inn søknad i Kulturminnefondets elektroniske portal. Det er styret i Kulturminnefondet som forvalter midlene, og treffer vedtak om tildeling av tilskudd.
Det er ingen søknadsfrist: Alle søknader behandles fortløpende.