Amerikahuset, Vetl-Harsheim

Våningshus fra 1934 i Skjåk. Huset har en særpreget stil som kan ha vært påvirket både av at den første eieren hadde bodd i Amerika og av impulser fra mer sentrale strøk. Det er tilpasset lokal byggeskikk, og er derfor et spesielt kulturminne. Huset har stått tomt siden 1990-tallet, men er likevel i relativt god stand. Søker vil ta i bruk huset som bolig etter istandsettingen, noe som er positivt, da huset vil være sikra bedre vern gjennom bruk.

Kulturminnefondet gir tilsagn om tilskudd på 350.000 kroner til istandsetting av Vetl-Harsheim, Amerikahuset.

Sted

Skjåk, Innlandet

Bolighus

Bolighus

Helene har drømt om å restaurere dette huset siden hun var barn

– I hodet mitt har jeg flyttet inn for lenge siden. Amerikahuset, kaller Helene Flåten det værslitte, snåle huset med mansardtak, som står midt utpå et jorde i Skjåk.

Tekst og foto: Einar Almehagen, Gudbrandsdølen Dagningen

Amerika fordi det ligner på det nybyggerne banket opp ute på prærien i hine hårde dager – og fordi mannen som bygde det kom hjem fra Amerika på 30-tallet – full av inspirasjon.

– Han het Hans Flåten og var onkelen til bestefaren min. Jeg vil tro han hadde en del «skilling» siden han klarte å reise både hus og fjøs på bare to år. Dessverre har jeg ikke historien om han. Og bestefar, som kunne fortalt mer, er også død. Jeg satte historielaget i Skjåk på saken, men de fant heller ikke noe, sier Flåten.

Helene Flåten er klar til å gå løs på drømmen sin; å restaurer dette huset fra 1934. Ei brysju, vil kanskje mange si ut fra førsteinntrykket. Men det har potensial, mener eieren. Foto: Einar Almehagen

Hun er markedsansvarlig i avisa Fjuken, tobarnsmor og ny eier av bygget fra 1934. Førsteinntrykket fra utsiden er ikke akkurat forlokkende. Bygningen har ikke sett en malerkost på 80 år, minst. Grunnmuren har rast delvis fra hverandre og utvendig kledning hadde de garantert tatt imot med åpne armer på Maihaugen.

Inne er det atskillig bedre, heldigvis. Tørt og fint med solide tømmervegger og rom i ulike farger. Bare et tilbygg, som før ble brukt som inngangsparti, har synlige råteskader. Resten er så godt ihopsnekra at det var så vidt Flåten klarte å rive ned den gamle kjøkkeninnredninga, selv om hun gikk på med brekkjern og fandeninvoldskt pågangsmot. Det er solid håndverk.

Helene Flåten inne i Amerikahuset. Foto: Einar Almehagen

– Mor mi hadde samme drømmen, men hun fikk aldri gjort noe med det.

Selv har jeg så mange gode minner fra dette huset at jeg har fantasert om å sette det i stand siden jeg var lita.

–Etter at Hans døde i 1968, flyttet det inn en bekjent av oss her, Magnus. Han bodde her til utpå 90-tallet. Jeg husker jeg fikk buljong og Riegel-sjokolade hver gang jeg stakk innom. Han brukte stort sett bare kjøkkenet og betalte 42 kroner i måneden i leie. Jeg har faktisk oppkalt sønnen min etter ham, sier Flåten.

Amerikahuset, Vetl-Harsheim. Foto: Einar Almehagen

Støtten fra Kulturminnefondet var utslagsgivende. Etter å ha fått avslag tre ganger på søknaden sin, ble hun anbefalt å søke på nytt – med en forenklet utgave. Flåten hadde lagt inn totalkostnaden med ny kjøkkeninnredning og full pakke. Men fondet er ikke så interessert i slike ting – de vil helst fokusere på det som trengs for å redde bygget. Det gjorde susen. 350.000 kroner står nå klare til å rulle inn på kontoen i Skjåk. Det gjorde eieren både glad og søvnløs.

– Jeg har aldri gjort noe sånt før – og det er jo en kjempestor jobb. Så ja, jeg tror ikke jeg har sovet på ei uke. Det gjenstår å snakke med banken da. Jeg mangler fortsatt 1,2 millioner kroner. Men jeg har bestilt gravemaskin. Den kommer så fort de har tid.

Helene Flåten har store planer for det gamle huset. Foto: Einar Almehagen

Det er ikke så rent lite hun skal gjøre med huset. Grunnmuren er det store problemet. Hadde det ikke vært for den, kunne hun gyvd løs på prosjektet for lenge siden. Nå må hun ta ned bygget stokk for stokk, planere og støpe ny grunnmur og flytte huset til ny tomt, 20 meter ovenfor der det står i dag. I tillegg skal hun snu det 180 grader og bygge ny våtromsavdeling med bad og vaskerom. Ny kledning blir det også – og isolasjon med trefiber.

Totalkostnad: 2,5 millioner kroner – med stor egeninnsats.

Hun har gjort alt klart. Alle rommene er tømt. På loftet hadde hun et svare strev med å få ut 30 cm med leire, flis og gamle aviser. Det ble skyflet ned i kjelleren via en selvkonstruert sjakt. Bølgeblikket på taket har hun tenkt å bruke opp igjen, for det er originalt.

– Forskaling til grunnmuren bygger jeg sjøl – med litt hjelp fra gode venner. Altså, jeg kan ingenting, men jeg klarer det meste bare jeg blir fortalt hva jeg skal gjøre. De sa til meg at, ja grunnmur – det fikser du på ei helg. Så da får jeg vel prøve da, ler hun.

Kulturminnefondet krever at hun får bygget tett og isolerer det innen 31.12.2021. Det skal hun klare, mener hun. Går alt som planlagt, kan hun og barna feire jul her i 2022.

– Og innredningen?

Den har jeg hatt klar i hodet mitt lenge. Tømmerveggene skal males i farger jeg liker. Ellers så blir det vel en ganske så tradisjonell stil. Men først må jeg få lån da…

Slektshistorien sitter i veggene. Foto: Einar Almehagen

Mer enn bare låver og stabbur

Direktør for Kulturminnefondet, lomværen Simen Bjørgen, mener huset har en særpreget stil, påvirket av at eieren bodde i Amerika – og av impulser fra mer sentrale strøk. Det er tilpasset lokal byggeskikk og derfor et spesielt kulturminne, mener han.

Styret i Kulturminnefondet ba administrasjonen vurdere saken på nytt etter siste avslag. De har gitt råd om hvilke tiltak som burde prioriteres i en ny søknad. Den traff godt i forhold til styrets prioriteringer, ifølge Bjørgen. Dette har nok også sammenheng med den nye Stortingsmeldingen som kom i 2020, og som fokuserer mye på gjenbruk, transformasjon og framtidig bruk av kulturmiljø som blir satt i stand.

– Kulturminnefondet har tidligere gitt mye støtte til stabbur og låver i Nord-Gudbrandsdalen. Dette er sånn sett med på å utvide det tematiske mangfoldet. Vi skal fortsatt støtte låver og stabbur, men er alltid på jakt etter nye innfallsvinkler for å nå ut enda bredere, sier Bjørgen.

Artikkelen sto først på trykk i Gudbrandsdølen Dagningen, mars 2021. Link åpnes i ny fane. 

Finn flere gode prosjekter til inspirasjon på våre nettsider: