Surnadal Billag

Bygningsmiljøet i Surnadalsøra er spesielt og svært verdifullt. Miljøet, som er regulert til bevaring, deles ofte inn i tre soner, med bebyggelse fra 1850-1900, fra 1900 til 1938 da brannen herjet i Øra, og den gjenoppbyggede delen i utpreget, men enkel funksjonalisme fra 1938. Surnadal billags garasje- og verkstedsbygg tilhører denne sistnevnte gruppen. De nye eierne har beholdt navnet Surnadal billag, som nå inneholder et kunstsenter med atelier, verksted- og utstillingsvirksomhet. Verkstedshallen i 2. etasje har sjenerøs takhøyde og gode lysforhold som gjør lokalene velegnet til denne nye bruken. Prosjektet er samfunnsnyttig og innebærer verdiskaping på flere felt.

Til istandsettingen har Surnadal Billag fått tilsagn på 1 million kroner fra Kulturminnefondet. Vurderingen hos Kulturminnefondet var at betongbygget kunne få et nytt liv og kulturaktiviteten vil være til glede for Surnadalsøras beboere og allmennheten for øvrig. Tettstedet Surnadalsøra kan revitaliseres med slike gode prosjekter som lar seg gjennomføre.

Sted

Surnadal, Møre og Romsdal

Verdiskaping

Verdiskaping

Surnadal Billag - garasjen som ble kunstnerisk samlingspunkt

Bak den funkisinspirerte fasaden til en verkstedsgarasje i Øra fra 1938, ligger historien om en voldsom brann som la byen i aske. Nå er garasjen blitt samlingssted for kunstnere fra hele verden, og er et eksempel på hvordan et internasjonalt kunstfellesskap har viktige historiske røtter.

Tekst: Julie Messel, foto: privat/Jon Arne Mogstad

Oppussingen har fått støtte av blant andre Kulturminnefondet.

Egentlig er istandsettelsen av den gamle garasjen i Øra resultat av et møte mellom to barneskolekamerater, som støtte borti hverandre etter et langt liv på hver sin kant.

Ferdig oppusset fasade på Surnadal Billag i 2017.

Den pensjonerte kunstprofessoren Jon Arne Mogstad og den pensjonerte ingeniøren Martinus Grimsmo, begge oppvokst i Surnadal, traff på hverandre en sommerdag foran Maxbo i Surnadal.

Kort fortalt forløp historien på denne måten da de to traff hverandre:

­– Jeg vurderer å kjøpe den gamle garasjen, sa Mogstad til sin gamle venn.

– Den er grei. Jeg blir med, sa Martinus Grimsmo.

Jon Arne Mogstad. Professor ved Kunstakademiet i Trondheim, kunster og en av to eiere av Surnadal Billag.

Resultatet ble et travelt kunstfellesskap som har huset et tyvetalls kunstnere fra hele verden, samt vært scene for workshops, utstillinger og konserter.

Vår, sommer og høst 2021 satser Mogstad på en lang rekke arrangementer, om korona vil.  Det blir forhåpentligvis høy aktivitet i den gamle garasjen.

Surnadal er ikke lenger et ensomt sted for en kunstner. Nå har det et større kunstnerisk fellesskap.

Fra videoinstallasjon i Surnadal Billag, sommeren 2019.

Lite tettsted i brann

Det lille tettstedet Øra, som ligger både langs elv og fjord knappe to timer fra Trondheim, utgjorde på midten av 1800-tallet kun et par husmannsplasser.

I løpet av de neste generasjonene etablerte imidlertid handelsmenn og andre i fiskeindustuen seg her, på denne idylliske plassen.

Men etter hvert som bilene tok over for samferdsel mellom by og land, ble det slutt på det som hadde vært en viktig kommunikasjon for Øra – båttrafikken over Surnadalskaia. Nå skulle bil og etter hvert rutebil- og busstrafikk stå for den nye kommunikasjonen.

I 1912 ble Surnadal Billag, med hovedkontor og endestasjon på Øra en viktig brikke i byens historie. Surnadal Billag har gjennom mange oppkjøp og fusjoner blitt del av det landsdekkende busselskapet Norway Bussekspress.

Men i 1938 brant store deler av Øra til grunnen. Brannen, som startet i en brygge langt ute på Øra, tok raskt sats og slukte seg innover det lille tettstedet. Om lag 500 mennesker mistet hjem og arbeidsplasser. Det var naturlig nok en dramatisk tid Øra, men gjenreisingen startet umiddelbart, og hus og næringsbygg ble prioritert bygget opp igjen.

Fasaden slik den så ut under oppussing.

Slik har det seg at mye av bebyggelsen i Øra stammer fra etter 1938.  Dèt er nettopp bakteppet som gjør bygget Surnadal Billag til et viktig kulturminne på denne kanten av landet.

Billaget ble sågar en viktig brikke i Øras identitet og gjenoppbygging.

Bygningsmiljøet i Surnadalsøra er spesielt og verdifullt. Miljøet, som er regulert til bevaring deles ofte inn i tre soner: Her er bebyggelse fra 1850-1900, årene fra 1900- 1938, og bebyggelse etter 1938, da brannen hadde slukt det meste av bebyggelse.

Følg aktiviteten hos Surnadal Billag på Facebook (åpnes i ny fane).

Finn flere gode prosjekter til inspirasjon på våre nettsider: