Summer er på hele 1.349.000 kroner når styret i Kulturminnefondet har gitt tilsagn til søknaden fra Klæbuveien 34 i Trondheim.
– Tidløst og ressursbesparende, sier styreleder Tine Sundtoft i Kulturminnefondet.
Styremedlem Kjetil Reinskou og assisterende direktør Pia Wigtil var tilstede da Geir Christian Davadi-Dahl på vegne av Davadi-Dahl AS mottok sjekken som forteller at nå kan rehabiliteringen sette i gang.
Bygården i Klæbuveien 34 ble reist i 1913, og ble tegnet av arkitekt Haakon Gran Høye. Også nabobygget kommer fra Gran Høye sitt tegnebord, i tillegg 15 andre bygg rundt om i Trondheim, som alle er i jugendstil. Det er et verdifullt område som ligger ved Gløshaugen, med NTNU og nabolagets bygårder utgjør bygårdene i Klæbuvegen et nasjonalt interessant kulturmiljø.
Det var en glad og fornøyd bygårdseier som mottok sjekken:
– Jeg gleder meg veldig til å komme i gang, bare det å se stillasene oppe snart, da kan vi se at det på vei. Og vite at bak stillasene ble det gjort godt bevaringsarbeid, sa Geir Christian Davadi-Dahl foran kulturminnet.
– Bygården er svært høy og en viktig del av historien på Elgeseter, med detaljer som er godt synlig. Trondheim kommune har vedtatt at bygget har antikvarisk verdi, og det er svært positivt når kommuner anerkjenner kulturminners betydning, sier styreleder i Kulturminnefondet, Tine Sundtoft som fortsetter:
– Slike tak er med på å bygge opp under kulturmiljøets identitet, og det ser man spesielt der tradisjonelt og moderne står side om side. Skifertak holder i hundre år av gangen, så gjenbruker man materialet, med støtte fra Kulturminnefondet, sitter du igjen med et uttrykk som er både tidløst, ressursbesparende og man bevarer byestetikken.
Familieeid bygård
Bygården driftes av Davadi-Dahl AS, på vegne av Davadi-Dahl-familien som har vært eiere siden 1957. Det er 8 leiligheter i bygget, inkludert studentkollektiv, som nå skal få gleden av at taket får en oppgradering når prosjektet settes i gang etter påske.
I dag er det flere lekkasjer som gjør skade på taket og fasaden, og disse skal bort når rehabiliteringen går i gang. Da skal taket legges om, med gjenbruk av skiferplatene; piper og loftsvindu skal repareres, takrennene blir skiftet ut, og snøfangere skal monteres.
Taket er utformet på en uvanlig måte, og detaljrikdommen i fasaden gjør at blir jobben svært kostandkrevende, og det er én av grunnene til at Kulturminnefondet går inn med såpass stort tilskudd. Når taket, fasaden og balkongene er utbedret vil kulturmiljøet i nabolaget fremstå som helhetlig.
