Grefsen og Disen velhus – populært kalt “Svetteren” er et forsamlingshus fra 1928-29. Kulturminnet ligger i i Kjelsåsveien 18, altså midt imellom strøkene Grefsen og Disen, i Bydel Nordre Aker i Oslo.
Forsamlingshuset «Svettern»: Midlene skal gå til istandsetting av fasaden
En viktig funksjon i kulturmiljøet
– Kulturminner i bymiljø er også viktige kulturminner. Når velhuset settes i stand, vil den gi verdi til de som bruker stedet, samtidig som de historiske verdiene blir ivaretatt for nåtid og fremtid, sa Kjetil Reinskou under tildelingen av tilsagnet til Grefsen og Diesen velhus.
I styrets vurdering står det at velhuset er godt bevart, og har en viktig funksjon i kulturmiljøet, både som steds- og identitetsmarkør og på grunn av kulturminnets aktive bruk som forsamlingshus.
Styremedlem Kjetil Reinskou overleverer det synlige beviset for støtten til søker Pål Vegard Pålsrud. Her med Caroline Hannisdal, leder for Murbyen Olso, Sonja Fossum, sekretær i velforeningen, og Gudveig Aaby.
Fra basar til villa
Grefsen og Disen vel ble etablert i desember 1910, og velhuset sto ferdig i 1928. Vellets grenser har endret seg noe opp gjennom årene, noe områder har gått ut av velkretsen og andre har kommet til. I dag omfatter Grefsen og Disen vel hele området fra Glads vei i nord til Ringveien i sør, Betzy Kjelsbergs vei i vest og Trondheimsveien i øst, skriver Gudveig Henryette Aaby, styremedlem i Grefsen og Disen vel.
Tanken om eget velhus, kom tidlig. På styremøtet 3. desember 1917 ble det besluttet både å avholde basar til inntekt for et forsamlingshus, og å søke etter en passende tomt. Det ble også satt ned en foreløpig byggekomité.
Basaren var den første av, det ser ut til å ha vært minst to, basarer til oppførelse av et forsamlingshus.
–Gevinstene var heller gedigne, i hvert fall hovedgevinstene. Det var planlagt å kjøpe en villa for 55.000,- kroner og lodde den ut, men denne planen ble tydeligvis skrinlagt. Allikevel ble tanken om en basar realisert ganske raskt, og den første ble høytidelig åpnet torsdag 27. desember 1917, skriver Gudveig.
Det var kommet inn både betydelige pengegaver og ikke minst gevinster til basaren. Gevinstene varierte fra sekker med poteter og kålrabi via dukker og barneleker til sølvtøy.
Vellet kjøpte et skjøte for den nåværende tomten for 17530 kroner, og de fikk lov å oppføre «Svettern».
–Prisen for tomten var 10,- kroner per kvadratmeter. Selgeren, doktor Hj. Lindgaard syntes formålet med ett forsamlingshus var så godt at han trakk fra 2.000,- kroner på salgssummen. Mange grefsenbeboere syntes det samme, forærte tilsammen flere tusen kroner til formålet, og tomten var sikret!, skriver Gudveig.
Allerede i 1924 var det dannet en egen huskomité for et eget velhus, og i den forbindelsen ble det søkt om lov til å drive kinodrift i de tenkte lokalene. De søkte om lån og arkitekt Henrik Nissen tegnet huset. Huset sto ferdig i 1928, og det ble kjøpt inn lydfilmapparat til kinofremvisning.
Mer om velets historie kan du lese på Grefsen og Disen vel.
Samfunnshuset gir verdi til lokalsamfunnet.
Historien bak navnet «Svettern» kommer fra skrekkfilmene som ble vist på 50-tallet. Folk ble redde og det var et varmt lokale som førte til at publikum svettet.
Dette får de penger til
Pengene fra Kulturminnefondet skal gå til istandsetting av fasader på Grefsen og Disen velhus i Oslo, og til å male fasadene med kalk- eller silikatmaling, og til enkelte blikkenslagerarbeider.
Svettern er flittig brukt og har en viktig funksjon og historie.
Tassen er også glad for tilskuddet fra Kulturminnefondet.