Villa Lofoten
Fiskeværsmiljøet omfatter molo,
kaianlegg, fiskebruk, fundamenter
for fiskehjell, lager, kontor, damperi,
salteri, rorbuer, bryggehus og butikk.
Bygningene er fra tidlig 1900-tall
og fram til 1970-tallet, og har stor
opplevelsesverdi i nyere tids fiskerihistorie.
Kulturminnefondet har støttet forvandlingen
av Villa Lofoten med 1 685 000 kroner
Sted
Vestvågøy kommune
Fast kulturminne
Restaureringen av anlegget er også støttet av
Innovasjon Norge, bidrag fra Stiftelsen UNI,
Fylkesmannen i Nordland,
Fortidsminneforeningen,
Nordland fylkeskommune og
Vestvågøy kommune.
Villa Lofoten – fra ruiner til kunst og kultur
I hjertet av Kleivan, omfavnet av havets brus og nordlysets dans på nattehimmelen, står Villa Lofoten. Bygningene var tidligere livsnødvendige for stedets fiskere, og nå huser de gamle ærverdige sjøbodene gjester fra verden over. De historiske bygningene, sammen med den enestående naturen som omgir stedet – fra hav og fjell til nordlys og midnattssol – skaper en atmosfære som er verdt et besøk.
Tekst: Hanna Thevik
Såg potensialet
Fiskerbønder
Villa Lofoten tar vare på fiskebøndenes fortellinger gjennom bevaring og ny bruk av deres livsnødvendige bygninger.
De som bodde på Kvalnes var fiskerbønder. Fiskerbonden hadde et gårdsbruk med et par kyr, fem til sju sauer og en gris, noen høns og kanskje en hest. I tillegg drev han fiske og foredling.
De fisket fortrinnsvis etter torsk, sei, laks og sild i nærområdene og nord til Finnmarkskysten. Under Lofotfiske – fra midten av januar til midten av april – hang de torsk til tørk på hjell og hesjer. Livsformen var i stor grad preget av naturalhushold. Den var arbeidskrevende og avhengig av at alle i familien deltok i arbeidet.
Unik og spesiell atmosfære utenfor turiststrømmen
Fiskeværsmiljøet, med bygg og anlegg som strekker seg tilbake til 1900-tallet, har sakte men sikkert blitt istandsatt og hele stedet et prakteksempel på transformasjon og ny bruk av verneverdige kulturminner.
Villa Lofoten er også blitt et sted for kunst- og kulturproduksjon. De kulturelle og historiske bygningene, havnen, stranden, jordbruksmarka, havet, fjellene, vind, vær, nordlys og midnattssol gir en unik og spesiell atmosfære, og er verdt et besøk.
De fleste gjester som kommer hit er svært bevisste. De har lett på nettet etter et annerledes sted, de ønsker å være utenfor turiststrømmen og ønsker stillhet. Vi vil at gjester fra inn- og utland skal bo, utforske og skape sine egne fortellinger i disse unike omgivelsene.
Film, kunst og workshops
Gjennom filmproduksjon, tverrfaglige gjesteoppholdsprogrammer for kunstnere, workshops og samarbeidsprosjekter med mennesker fra inn- og utland, har Villa Lofoten laget flere kulturelle produksjoner.
– Filmproduksjon ble fra 2010 en ny formidlingsarena for meg, fordi rorbua og fiskeriredskapene i de forlatte bygningene skulle dokumenteres. Filmen vant sågar første pris på Russlands antropologiske filmfestival, sier Aaslaug.
Film- og kunstprosjektene kan du utforske på Villa Lofoten sin nettside.
Representerer en levende og ubrutt tradisjon
Bygningene er eksempler på kystens folkearkitektur, og tilpasset det åpne landskapet ut mot havet i nord. Åpne flater inviterer den særpregete røffe naturen inn. Fem unike bygninger utgjør hele Villa Lofoten, og istandsettingen har ført til at de kan brukes og oppleves gjennom hele året, med alt du trenger for et opphold.
Bygningene er restaurert med gjenvunne materialer og tilpasset moderne bruk med møbler som i hovedsak er resirkulert og formidler nordiske håndverks- og kunst-tradisjoner.
Bygningene er en viktig del av vår kulturarv. Gamle hus vitner om tidligere tiders samfunnsforhold, liv og gjøremål, men også om godt håndverk og materialkunnskap. De er blant de mest verdifulle kulturminner vi har, blant annet fordi de fleste har vært brukt kontinuerlig og fortsatt vil bli brukt i fremtiden. De representerer en levende og ubrutt tradisjon, sier Riksantikvaren om Villa Lofoten.
Støtten fra Kulturminnefondet har vært avgjørende
– Støtten fra Kulturminnefondet har vært av avgjørende betydning for at jeg har kunnet gjennomføre det jeg vil kalle ruinrestaurering. Det dreier seg i alle tilfeller om uisolerte driftsbygninger som er varsomt restaurert for å tjene nye formål. Det samme gjelder Innovasjon Norges medvirkning, forteller Aaslaug.
Men, det er også tilfeldigheter og flaks, mener hun.
– For det første kjøpte jeg eiendommene da prisnivået var et annet. Og, selv om jeg har finansiert mesteparten selv, hadde ikke det latt seg gjøre om jeg ikke hadde et hus i Bodø som fungerte som arbeidende kapital i perioden 1986 – 2016. Heller ikke uten bidragene fra utallige idealistiske og dyktige håndverkere og venner hadde dette latt seg gjøre.
Og, hardt arbeid.
– Det er ingen grunn til å romantisere dette prosjektet, alle gode resultat skyldes kvalitetsbevissthet og hardt arbeid om det gjelder film, kjøttproduksjon eller tømring, avslutter hun.
– Kulturminnefondet berømmer ambisjonen hos Aaslaug og den gode gjennomføringsevnen. Hele prosjektet med istandsetting og bruk av alle bygningene gir allmenheten tilgang til å oppleve dette bevaringsverdige miljøet, sier Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet.