Handverkergarden

Fabrikkbygningen ble oppført som kassefabrikk av Brødrene Volla i 1897 i pusset tegl i tre etasjer pluss to kjelleretasjer, originale vindu og den karakteristiske høye pipa.

 

Tidens tann medførte at blant annet mursteinene på pipa falt ned, og det var behov for rehabilitering av fasade.

Kulturminnefondet har støtta med tilskudd inntil 750 000 kroner til arbeid med pipa og fasade.
Prosjektet er også støtta av Byantikvaren i Oslo, som har gitt 250 000 til å reetablere trekningene på fasaden.

Sted

Oslo kommune

Fast kulturminne

Forsamlingshus

Det viktige landemerket på Grünerløkka er blitt ivaretatt for fremtida

Håndverkergården representerer næringslivet som ga arbeidsplasser til de som bodde i boligkvartalene og tidens tann medførte at blant annet mursteinene på pipa falt ned.Det er et flott industribygg som er en viktig brikke i Oslos bygningshistorie og det er bra at uttrykket har blitt beholdt.

Bygningene rommer i dag tradisjonelle håndverksbedrifter, fire møbelsnekkerverksteder, ett blikkenslagerverksted, ett malerverksted og to lokaler med kunstneratelierer, som fortsatt er i drift.

Vel gjennomført: Bygningen fra 1899 er ivaretatt for fremtida. Det er blitt utført arbeider på den 35 meter høye pipa og fasaden.

Viktig industribygg med næringsvirksomhet

Det er et flott industribygg som er en viktig brikke i Oslos bygningshistorie og det er viktig at uttrykket beholdes, inkludert vinduer og dører.

– Det er positivt at kulturminnet brukes som del i næringsvirksomhet og det er spesielt positivt at det er snakk om tradisjonelle håndverksbedrifter som er engasjerte i å formidle historien i området til allmennheten, mener Hanne Jakhelln, styreleder i Kulturminnefondet. 

Håndverkergården representerer næringslivet som ga arbeidsplasser til de som bodde i boligkvartalene og tidens tann medførte at blant annet mursteinene på pipa falt ned.

Eierne ville bevare pipa og bygningsmassen og sikter på fortsatt drift og bevaring av eiendommens historie.

Bygningene rommer i dag tradisjonelle håndverksbedrifter, fire møbelsnekkerverksteder, ett blikkenslagerverksted, ett malerverksted og to lokaler med kunstneratelierer, som fortsatt er i drift.

Sluttresultatet svarte til forventningene og vi føler oss trygge på at gården og pipa kan stå i minst hundre år til, skriver eierne i rapporten til Kulturminnefondet.

All puss på fasadene ble hugget ned da det var mye løst og i annen mørteltype. Ny puss ble bygget opp med grunning og grov og fin kalkmørtel.

– Sluttresultatet svarte til forventningene og vi føler oss trygge på at gården og pipa kan stå i minst hundre år til.

I et område hvor mange av de gamle verkstedsbygningene har forsvunnet eller blitt ombygd til boliger, er det spesielt verdifullt at Håndverkergården fortsatt brukes slik det opprinnelig ble brukt, mener styreleder i Kulturminnefondet, Hanne Kristin Jakhelln.

Oppført som kassefabrikk

Fabrikkbygningen ble oppført som kassefabrikk av Brødrene Volla i 1897 i pusset tegl i tre etasjer pluss to kjelleretasjer, originale vindu og den karakteristiske høye pipa.

Brødrene Volla solgte eiendommen til håndverksbedrifter som var leietakere i gården i 1941 og de stiftet AS Kjøbenhavnsgate 2. Selskapet har drevet gården siden den gang.

Murbyen Oslo, ved Ulf Teigen, skriver at dette er en spesiell bygningsmasse av høy antikvarisk verdi fordi det har vært småindustri og håndverk her siden bygningene var nye og bygningene har beholdt mye av sitt originale uttrykk.

Pipa ruver høyt over bakkenivå, og er synlig for alle som går forbi. Den står på det industrielle kulturminnet Håndverkergården på Grünerløkka og er en viktig del av områdets identitet.

Pipa ferdig restaurert

Dette gikk inntil 750 000 kroner fra Kulturminnefondet til: 

Tilskuddet ble gitt til istandsetting av pipe og nødvendige blikkenslagerarbeider på Håndverkergården i Oslo, samt arbeider med fasade.