Svoldergata 22 får nytt tak med midler fra Kulturminnefondet. Foto: Børre A. Børretzen

– Store prosjekter som dette kan koste dyrt for privatpersoner, og da skal vi være til hjelp innenfor for våre rammer. Vi er veldig glade for å kunne bidra med å holde kulturminner i stand, også i byene, sa styreleder Tine Sundtoft i Kulturminnefondet til Avisen Oslo i 2021.

Skifer og malmfuru

– Alle de gamle taksteinene ble fjernet, og da viste det seg at det bare var lekter under steinene og ikke lekter og sløyfer som er vanlig nå. På frontsiden måtte vi bytte ut all steinen, den var veldig råtten. På baksiden gjenbrukte vi mye av den gamle steinen. Vi var også pålagt å bruke malmfuru til å erstatte ødelagt trevirke, og det viste seg vanskelig å skaffe til veie på grunn av at det var en mangelvare på verdensmarkedet. Men vi klarte å skaffe cirka tretti prosent av det vi trengte, forteller Kleivan.

– Blikkenslagerarbeidet ble den klart mest omfattende jobben, sinkbeslagene måtte «skreddersys» til den gamle bygningen. I lange perioder var det kaldt – da blir sinken stiv og vanskelig å jobbe med. Vi hadde flere firmaer på befaring før vi satte i gang, og vi endte med City Taktekking. Et av kriteriene for at vi valgte nettopp dette firmaet, var deres erfaring med arbeid for Kulturminnefondet, samt at de hadde gode referanser fra tak av denne typen bygninger i Oslo. Prismessig var de ikke de billigste, men heller ikke de dyreste. De var veldig på ballen, og vi hadde ukentlige framdriftsmøter med dem. De var veldig proffe og ryddige.

Det arbeides med å restaurere taket i Svoldergata 22. Foto: Børre A. Børretzen

-Et krevende tak

– Taket fremsto som klart for en omlegging, og det viste seg da vi kom i gang at spesielt skiferen var i dårligere stand enn beregnet, også fordi «håndverket» bak steinen var dårlig og steinen var svært ujevn, sier Ken-Robert Figenschou, daglig leder i City Taktekking.

– Hva er de største utfordringene ved et slikt takprosjekt?

– I dette tilfellet var det spesielt vanskelig å få tak i sløyfer og lekter i malmfuru på grunn av pandemi og utfordringer med transport. Vi var i kontakt med mange leverandører som sa de kunne levere, men trakk seg når det kom til stykket. Ellers er det også et krevende tak, spesielt med tanke på takhelling på gatesiden og svært mye håndverksarbeid med sinktekking og detaljer som skulle utføres riktig.

Sink er å foretrekke, da det gir et mer helhetlig inntrykk, og er et naturprodukt av god kvalitet.

Sink er å foretrekke

– Min mening er at sink gir et helhetlig og pent inntrykk sammen med skifer og ubehandlet teglstein, ettersom sinken er et naturmateriale som eldes/patineres naturlig og beholder en overflate som ser naturlig ut. Da passer det fint inn med andre ubehandlede materialer som skifer og teglstein.

– Har du inntrykk av at det er få sameier/borettslag i Oslo som kjenner til muligheten for støtte fra Kulturminnefondet til renoveringsprosjekter?

– Vi har årlig oppdrag der Kulturminnefondet er inne med støtte. Vi anbefaler også ofte kunder med eldre tak å kontakte Kulturminnefondet der vi ser at dette kan føre til at de velger å bevare byggets inntrykk. Ved for eksempel å legge skifer i stedet for andre materialer som nok er rimeligere og mer vanlig å bruke, avrunder Figenschou som ser at det er mange bygg i Oslo som trenger vedlikehold av tak, og at det er flere dårlige tak enn det man skulle tro.

Har lært mye av prosjektet

Kleivan har mange råd å komme med til andre som tenker rehabilitering.

– Gjør grundig forarbeid, få en tilstandsvurdering og ta kontakt med flere leverandører. Lag en totalplan for prosjektet og budsjetter med rom for uforutsette tiltak. Et gammelt bygg kan ha skjulte skader. Avtal i forkant hvordan prosjektet skal følges opp og jobb tett på den valgte leverandøren. Grundig forarbeid og valg av riktig leverandør var noen av våre suksesskriterier.

Søknaden til Kulturminnefondet var noe styret også brukte lang tid på, forteller hun. – Vi fikk gode innspill fra Murbyen i søknadsprosessen, blant annet understreket vi at vi ville bruke malmfuru, norsk Altaskifer og reinzsink i prosjektet. Vår genuine interesse for å bevare den vakre bygningen vår var nok noe som gjorde at Kulturminnefondet ble interessert i å støtte oss. Vi hadde også en god dialog med Kulturminnefondet under hele prosessen. Styret lyktes å gjennomføre prosjektet på budsjett – og vi mener det grundige forarbeidet og den detaljerte prosjektplanen som ble utarbeidet i samarbeid med leverandøren på forhånd var viktig. Dette gjorde at prosjektet ble forutsigbart og vi fikk få overraskelser. Vi lærte at valg av riktig leverandør er meget viktig. Gå ikke nødvendigvis for det billigste, men den beste. Vi brukte tid på å innhente referanser på de tre leverandørene vi vurderte, som alle var dyktige. Gode referanser, seriøsitet og detaljerte kostnadsoverslag var til slutt det avgjørende for oss. Og vi angrer ikke. Det gikk over all forventning.

Nye prosjekter på gang

Sameiet holder nå på med brannsikring av bygget, det også en omfattende jobb. I fjor ble det gjort murarbeid på bygget, da fikk de også støtte fra Kulturminnefondet. Neste prosjekt blir å rehabilitere alle vinduene og sameiet har et håp om å få nye midler fra Kulturminnefondet. Planen er å få til en befaring neste år.