Bilder

Markagården Troli Øvre

Prosjektet har fått tilsagn på 84.000 kroner.

Gården Troli var et viktig samlingspunkt for det samiske miljøet i Beiarn. Kulturminnefondet har støttet tiltak på stabburet, bygningen som sannsynligvis var den opprinnelige stua på den samiske markagården som ble ryddet på begynnelsen av 1700-tallet.

Sted

Web

Bolighus

Bolighus

Historiesamleren

For Gunnar Storhaug er det et livsprosjekt å dokumentere den samiske kulturarven i Beiarn i Nordland.

Av Anne Mone Nordahl

En gang i tiden var Beiarn et attraktivt bosted for reindriftseiere, men nå er det bare etterkommerne igjen i den lille kommunen i Salten. Markagården Troli Øvre er et av få steder du i dag blir kjent med den samiske kulturhistorien i området.

– Jeg har samlet på alt av historier fra slekta vår var i Sverige og til de kom hit. Det er jeg og noen andre i bygda med samisk slekt som skriver ned det våre foreldre har fortalt til oss. Jeg synes det er veldig viktig å ta vare på minnene etter de første som slo seg ned her, sier Gunnar.

En gang i tiden var Beiarn et attraktivt bosted for reindriftseiere

Likandes kar
På 80-tallet overtok han Troli Øvre etter sin barnløse onkel. Det var Gunnars grandonkel som en gang i tiden flyttet fra Arjeplog i Sverige til gården oppe i Trolia.

– Det er en spesiell plass. Andre steder ble avlingene ødelagt av tidlig nattefrost om høsten, men siden gården ligger såpass høyt hadde de god temperatur. I tillegg var det lettvint å finne beite til reinen.

Jonas, broren til Gunnars bestemor, var en pioner blant samene. Om det var uoverensstemmelser mellom noen, kom de til Jonas på Trolia hvor han meklet og ryddet opp.

– Han var en likandes kar, og det var et godt forhold mellom bøndene og samene i bygda. I tillegg var han veldig god i pitesamisk, og ble utvalgt til å være språkmester. Jonas har hatt stor betydning for å ivareta det samiske.

Utdøende håndverk
Nå er det altså Gunnar og familien som sørger for at historien ikke blir glemt. Blant annet gjennom å vedlikeholde Trolia. Nordlandshuset som onkelen hadde bodd i, var i god stand da Gunnar overtok gården. Stabburet hadde derimot begynt å forfalle.

Neste prosjekt er å restaurere Jonasgamma litt lenger oppe i lia

– Vi hadde tenkt til å gjøre jobben med stabburet uten å søke om tilskudd, men det ble et omfattende arbeid. Da vi satte i gang, så vi blant annet hvor ødelagt jordkjelleren under stabburet var. Uten pengene vi har fått fra Kulturminnefondet, hadde vi ikke greid det!

Neste prosjekt er å restaurere Jonasgamma litt lenger oppe i lia. Den tidkrevende jobben med å samle inn never til takdekking, er et utdøende håndverk som Gunnar har lært av sine foreldre og onkler. Nå får skoleelever være med på hele prosessen oppe i gamma.

– Forfedrene våre var foregangsfolk i å klare seg ute i naturen. I dag lever vi nær sagt over evne og kjøper alt vi trenger i butikken, men jeg mener det er viktig å ha kunnskap om hvordan man kan berge seg med det naturen gir oss.

 

Artikkelen er fra Kulturminnefondets 15-årsjubileumsbok
«Fornemmelse av fortida – fordel for framtida».


X

Del dette med en venn