Bilder

Tyndelsrudlåven

Prosjektet har fått tilsagn på 168.000 kroner.

Låven på Tyndelsrudtunet i Marker i Østfold, er den eneste registrerte bygningen i Norge som er tekket med halmtak. I 2009 fikk Venneforeningen for Tyndelsrudtunet støtte for å tekke halmtaket på nytt.

Sted

Web

Landbruk

Landbruk

Vakkert, tett og enestående halmtak

Tyndelsrudlåven i Marker kommune i Østfold er den eneste registrerte bygningen i Norge med tak tekket med halm. Da taket sårt trengte ny tekking, ble tilgangen på håndverkere med kunnskap om denne teknikken en utfordring. 

Einar Engen

Tekking av tak med halm ble i Norge tidligere brukt i grensetraktene mot Sverige og på sørkysten, men det var lite utbredt. I Marker kommune i Østfold står det fortsatt en låve med yttertekking av halm. Dette er den eneste registrerte bygningen i Norge som har denne tekkemåten bevart. Kulturminnefondet ga i 2009 støtte til tekking på tradisjonell måte, men det bød på flere utfordringer, særlig med tanke på tilgangen av håndverkere som behersker dette håndverket. Egnet halm var også vanskelig å skaffe til veie.

Tyndelsrudlåven er den eneste av sitt slag

Tekking av tak med halm
I grensetraktene var det tidligere vanlig at svenske håndverkere arbeidet på norsk side, og de tok med seg til en viss grad, sine håndverksteknikker til Norge. Videre var grensetraktene i stor grad like når det gjelder eldre bygningstradisjoner og materialbruk. Halm og strå som tekking var utbredt i sørvestre del av Sverige, og det fikk også sin utbredelse i Norge – særlig i Østfold. På grunn av den store brannfaren ble flere tak lagt om, men i bygningsregistreringer finner vi halm som tekking under for eksempel tegltak. Tyndelsrudlåven er med sitt halmtak en sjelden representant for denne byggeskikken i Norge, særlig fordi den har en intakt takkonstruksjon.

Takåser før tekking med halm. (Foto: Venneforeningen for Tyndelsrudtunet)

Det spesielle med de halmtekkede takene er at åsene ligger tettere enn andre tak. Selve takvinkelen bør ikke være under 45 grader. (Foto: Venneforeningen for Tyndelsrudtunet)

Istandsetting
Sjeldne byggeteknikker har gitt liten eller ingen overføring av kunnskap om håndverksmetode eller materialtype fra håndverker til håndverker. Slik var situasjonen det da Tyndelsrudlåven skulle settes i stand. Det fantes ingen håndverkere på norsk side som hadde kunnskap om dette. Venneforeningen for Tyndelsrudtunet fikk tilskudd fra Kulturminnefondet, og de måtte til Sverige for å finne håndverkere som hadde god nok kunnskap og ferdigheter til å utføre arbeidet. Og som nevnt – i søndre del av Sverige er tekking av hus med halm og strå en del av en videreført tradisjon. Her finnes det tradisjonsbærere som behersker tekkemetoden. I 2009 og 2010 ble takarbeidet gjennomført. Tre håndverkere med lang erfaring utførte arbeidet i tråd med sin tradisjon.

Under arbeidet med stråtekking. (Foto: Einar Engen/Kulturminnefondet)

Det finnes ikke lenger håndverkere i Norge som kan stråtekking, så eieren av låven måtte hente dem fra Sverige. Her ser vi Sten Nilsson, svensk halmtak-veteran, som har stukket sin Mora-kniv gjennom taket uten at det blir lekkasje. (Foto: Einar Engen/Kulturminnefondet)

Det spesielle med de halmtekkede takene er at åsene ligger tettere enn andre tak. Selve takvinkelen bør ikke være under 45 grader, men det finnes halmtak med vinkel ned mot 30 grader. Halmen hviler på takåsene, og det skal brukes halm av rug hvor stråene er lange nok. I dag brukes det stråforkortere i landbruket, og denne halmen er for kort for bruk på tak. Det ble derfor dyrket fram rug slik det tidligere ble gjort for å de beste materialegenskapene.

Tre håndverkere med lang erfaring utførte arbeidet i tråd med sin tradisjon

Under selve tekkingen ble halmen spredd utover åsene i riktig tykkelse – cirka 25 cm. Halmen ble så festet til åsene med rajer. Her var det vanlig å bruke rajer av rogn, hassel eller einer. Rajene ble i eldre tradisjon festet til åsene med vidjespenninger av pil eller bjørk. Slik ble halmlagene lagt og festet fra takfoten og opp til møne. Et trebrett ble brukt for å presse halmstråene oppover slik at det ble jevnt slik at man kun ser mellom 2 og 6 av hvert halmstrå fra oversida. I dette tilfellet ble det brukt hamp i stedet for vidjespenninger, men det ble også brukt ståltråd.

Under arbeidet med stråtekking. (Foto: Einar Engen/Kulturminnefondet)

Ved bruk av hamp eller ståltråd sys rajene til åsene med ei stor nål. Her blir det brukt ei stor rund nål og selve syingen utføres fra oversiden, her av Joar Nilsson. (Foto: Einar Engen/Kulturminnefondet)

Ved bruk av hamp eller ståltråd sys rajene til åsene med ei stor nål. Her ble det brukt ei stor rund nål og selve syingen gjøres fra oversida. Det ble også brukt rette nåler som stikkes opp fra undersida – en metode som krever to mann. Over mønet legges halmen i minimum 30 cm tykkelse, og her klemmes halmen med at kløyvde stokker, mellom 1 og 2 meter lange, som ligger nedover takflata. Stokkene festes sammen med dømlinger, og de bør veie over 4 kg for å holde halmen nede.

Når det gjelder takenes levetid regnes denne å være cirka 20 år, avhengig av vedlikehold. Det er også viktig å ha et jevnlig ettersyn. Over mønet bør taket etterses og vedlikeholdes hvert tredje år på grunn av større slitasje enn lengre ned på takflata.

Vernepris
Tyndelsrudlåven, som er fredet, inngår i et tun med to våningshus og stabbur. Flere av bygningene på tunet er fra 1700-tallet, og det vurderes å være et av de eldste gårdsanleggene i Østfold. På grunn av godt bevaringsarbeid fikk Venneforeningen for Tyndelsrudtunet og eieren familien Ruud, Fortidsminneforeningen Østfold vernepris i 2018 for godt bevaringsarbeid av hele gårdsanlegget.

I tillegg til tilskuddet fra Kulturminnefondet for istandsetting av halmtaket har venneforeningen fått tilskudd av prosjektet «Kulturminner for alle» som er et samarbeid mellom Fortidsminneforeningen og Sparebankstiftelsen DNB.

 

Teksten bygger på en artikkel skrevet av Einar Engen i boka: «Tekking og kledning med emne frå skog og mark» av Jon Godal, 2012, og ble publisert i Fortidsminneforeningens magasin «Fortidsvern» nr. 2, 2018.


X

Del dette med en venn