Utgjør en viktig del av kulturmiljøet

Det lokale ullspinneriet Telespinn ligger rett over gårdsvegen og er en integrert del av driften på Midt-Svartdal. Tunet ligger også svært nært Blika Gruver og stien over til Hjartdal, ”Skarsvegen,” et nasjonalt utvalgt verneverdig vegkulturminne.  

I nærheten finner en også det gamle skulehuset i Svartdal, som kulturminnefondet også har vært med på å støttet restaurering av.

Hva er “gvåvtak”? 

Gvåvtak er laget av halve trestokker, uthult og lagt som over og underligger. Taket ble lagt i 2003, men det viste seg at granstokkene hadde mer ujevn kvalitet enn ventet, og noen av stokkene var i ferd med å råtne. Taket var lagt uten undertak, så det rant vann direkte inn i låven. Dette var kritisk både for låvebygningen og alt tørrhøyet til geitene som lagres der om vinteren. 

– Vi ønsker jo å ta vare på, å kunne fortsette å vise frem, det unike gvåvtaket, skriver eier Bjørg Minnesjord Solheim i søknaden til Kulturminnefondet. 

Tiltaket bidrar også til å sikre næringen på gården, da driften på Midt-Svartdal og i Telespinn i stor grad er avhengig av kulturlandskapet og alle dets elementer. 

Det beste fra to verdener 

På den synlige nære siden, mot tunet, ligger det sjeldne gvåvtaket, og på utsiden mot sør ligger det solceller som forsyner gården med strøm. 

– Slik sett forener prosjektet det beste fra to verdener, vi vil kunne fortsette å utvikle byggene på gården i tråd med de viktige håndverkstradisjonene i området, samtidig som vi også viser at dette kan kombineres på en bra måte med moderne drift og teknologiske løsninger, skriver Bjørg til Kulturminnefondet. 

Vil kunne ligge i mange år 

Taket ble demontert og det ble lagt nye sperrer, og tett undertak, før de beste gvåv-stokkene ble re-monteret på takflaten mot tunet. 

– Når vi nå legger tett undertak under, vil gvåvtaket kunne ligge i svært mange år, siden det underliggende taket er den «tekniske» taktekkingen, opplyser Bjørg til Kulturminnefondet. 

Alt arbeid ble utført av lokal byggmester T.A.Gustavsen. Bjørgs sønn Håkon M.Solheim, som er tømrer og arkitekt, var også med under hele arbeidet. 

– Dette gjorde at arbeidet ble fulgt opp på en bra måte, og vi fikk tatt viktige avklaringer og riktige beslutninger underveis i prosessen, skriver Bjørg. 

Restaureringen av gvåvtaket har bidratt til at de og tiltaket vil sikre og sette istand et svært viktig kulturminne som forteller om gamle og sjeldne byggeteknikker. Tiltaket bidrar også til å sikre næringen på gården, sier Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet. 

Dette gikk 235 000 kroner fra Kulturminnefondet til: 

Tilskudd ble gitt til demontering av gvåvstokker, montering av nye taksperrer, ny taktro, nytt undertak, sløyfer og lekter, nye takrenner i tre og kobber, nye vindskier samt sortering, tilpasning og remontering av gvåvstokker.