Giljagarden
Giljagarden 12 er en vakker gård i Gilja i Gjesdal, kun en kort kjøretur fra Stavanger. Med fjell som omkranser gården og et idyllisk kulturlandskap, er hele gården ei perle av et kulturminne.
For Torgeir og Siri er ikke låven og småbruket bare et sted å være; småbruket har også fått fine rammer for ulike kulturarrangementer etter å ha blitt satt i stand.
De fikk 325 000 kroner til å flomsikre bru og til å sette i stand eldhuset på gården.
Sted
Gjesdal kommune
Fast kulturminne
Fra låve til fritidsbolig med kunstutstillinger i sauehuset
Siloen er blitt til dusj, møkkakjeller til kjøkken og fjøs er blitt soverom. Sauehuset og eldhuset på tunet er blitt til en arena for litteratur, kunst og kultur.
Torgeir Lid og Siri Aavitsland har satt i stand hele bruket. Blant annet er låven forvandlet til en stilig og moderne fritidsbolig i herlig nordisk design, og eldhuset tilbakeført og i bruk igjen.
En samlingsarena for alle
Giljagarden 12 er en vakker gård i Gilja i Gjesdal, kun en kort kjøretur fra Stavanger. Med fjell som omkranser gården og et idyllisk kulturlandskap, er hele gården ei perle av et kulturminne.
For Torgeir og Siri er ikke låven og småbruket bare et sted å være; småbruket har også fått fine rammer for ulike kulturarrangementer.
Kunstutstillinger i sauehuset, fotoutstillinger fra gården på 20-50-tallet, barneteater og litteraturarrangementer i sauehuset er bare noen få eksempler på aktivitetene som har funnet sted på Giljagarden 12.
Fra forfall til pulserende liv
Eldhusets grovkjøkken og bakeri hadde tak i dårlig forfatning. Veggene var fylt av råte, og vinduene vitnet om tidens tann. Det samme gjaldt gavlveggene, og vinduene i eldhuset og verkstedet i hadde sett sine bedre dager.
I tillegg så var brua ved gården i ferd med å rase på grunn av flom. Det måtte gjøres noe med. De søkte om midler, og fikk til sammen 325 000 kroner med Kulturminnefondet til å sikre brua og å sette i stand eldhuset.
Den omfattende istandsettingen har ført til at eldhuset kan brukes gjennom hele året, og ikke bare i sommerhalvåret. Brua brukes av kyr som har beite på hver side av elven, og er en viktig del av gårdsdriften. Den er nå blitt sikret mot flom og stor vassføring.
Lokalt råmateriale og undervisning
Kjerneveden fra gamle bjelker ble brukt til å reparere vinduene, og taksteinen ble tatt ned forsiktig for gjenbruk.
Lokalt tømmer fra Gilja-skogen ble brukt til å gjenoppbygge bærekonstruksjonen, og kledningen ble tilpasset gamle bilder fra 30-40-tallet.
I tillegg til dette ble utvalgte trær flekkbarket som en del av prosjektet, og en klasse på tømrerlinjen på Gand videregående skole fikk være med på dette arbeidet. De fikk undervisning i sauehuset og fikk anledning til å se arbeidet som er gjort på løa og sauehuset før de ble med på skogen for behandling av tre på rot.
– Eldhuset er en viktig del av kulturmiljøet på tunet, og det er positivt at eierne er opptatt av vern gjennom bruk, sier Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet.
Dette gikk 235 000 kroner fra Kulturminnefondet til:
Tilskudd på 300 000 ble gitt til eldhus, hvor tiltak blant annet består i utskifting av sperrer og staver i konstruksjon, de- og remontere skifer, legge nye lekter og strø, samt trefiberplate og duk som del av undertekking. Det ble også utskiftet kledning på vegg, montert takrenner og nedløp i zink.
Videre ble det gitt 35 000 kroner til å bygge en flomsikring i kilte steinblokker fra brukaret på den ene siden av elven og oppover mot strømmen for å stabilisere brukaret slik at brukaret ikke blir ytterligere skadet.