Mange bygårder i Oslo trenger sårt en renovering. General Birchs gate 30 på Lovisenberg var én av dem. Nå skinner gården igjen etter en omfattende rehabilitering av murfasader og vinduer.

Tekst: Terje Hansteen                  Foto: Terje Hansteen/ Sigurd Dehli og Ulf Teigen

– Jeg trives veldig godt i slike bygårder fra århundreskiftet som General Birchs gate 30, bygårder som har klart å beholde mye av det originale. Jeg kunne ikke ha tenkt meg å bo annerledes, sier Sigurd Dehli (40) som har bodd de siste seks årene i den flotte gården i nyrenessansestil fra 1902. Bygården ligger på grensen mellom Lindern og Valleløkken på St. Hanshaugen, en bydel som er tydelig preget av fredet og verneverdig bebyggelse.

Langt etterslep på vedlikehold

Alle beboerne i de elleve leilighetene var enige om at det var på høy tid å gjøre noe med gården. Dehli har friskt i minnet en lite vakker fasade og ordentlig kaldtrekk fra vinduene. Og fare for at murpuss skulle falle ned på gata.

-Man trengte ikke å være fagmann for å se hvor ille det sto til her, med manglende mursteiner og murpuss utenfor vinduene. Det var et langt etterslep på vedlikehold. For cirka ti år siden ble det lagt nytt tak, og kjelleren ble gravd ut og drenert, og gården fikk da også loftsleiligheter. Men mye gjenstod, forteller Dehli som ble prosjektansvarlig for det omfattende renoverings-prosjektet.  Prosjektet ble satt i gang rundt påsketider i fjor og varte til nærmere jul. Kostnaden var på hele 4, 2 millioner kroner. Støtten fra Kulturminnefondet var på 700 000, fra Byantikvaren fikk de 130 000.

Tok vare på det originale

Dehli husker at beboerne hadde en diskusjon om de skulle bytte ut vinduene eller renovere dem som var der. Valget falt på det siste.

-Ettersom vi hadde så originale vindusrammer og glass, så ville det være synd å erstatte dem med nye, fant vi ut. Det var også et krav fra Kulturminnefondet å gjøre så få utskiftinger som mulig, for å få støtte. Vi kontaktet dermed firmaet Vindusantikvaren AS i Oslo som har spesialisert seg på gamle vinduer, og Buer bygningsvern. Førstnevnte kom og tok ut alle vinduene, og ga dem et skikkelig «spaopphold» på verkstedet sitt. Innervinduene fikk samme behandling. Tetningslister ble lagt inn i karmene i henhold til ENØK – krav. Etter at jobben var gjort, merker vi nå stor forskjell på varmen i leilighetene. Bygget ble også malt to ganger med kalkmaling i en farge mest mulig lik opprinnelig farge, sier en fornøyd prosjektleder. – Vi gleder oss over resultatet og er ganske sikre på at både nabolag og forbipasserende gjør det samme.

Må kunne «lese» fasaden

Arkitekt og murer Ulf Teigen, som har lang erfaring med å lede bygårdsrestaureringer i Oslo, ble engasjert til å lede restaureringen av General Birchs gate 30. Det er ofte en utfordring å forstå omfanget av et nytt restaureringsprosjekt, påpeker Teigen.

– Stort sett finner vi alltid at det ved tidligere oppussinger etter krigen er benyttet en KC eller murmørtel. Da må man vurdere om murmørtelen kan hugges ned til tegloverflaten uten å ødelegge brannhuden på teglen, eller om vi må la den stå og jobbe rundt disse områdene, forteller Teigen. – Det viktigste er evnen til å kunne ‘’lese’’ en fasade. Det betyr at man må kunne, ved å observere samt å ‘’føle litt’’ fasaden, si noe om tilstanden på veggen, og dermed hvilke tiltak som bør iverksettes. Deretter er det viktig med både kunnskap om tradisjonelle materialer, kalkmørtler i ulik gradering og kalkmaling. Kalkmørtel er et takknemlig materiale å jobbe med, men som sagt, du må ha følelsen av kalkens iboende egenskaper og tålegrenser.

Større bevissthet

– Hvordan vil du beskrive viljen og interessen for å sette i stand bygårder i Oslo? Er det høy bevissthet rundt dette?

– Man merker det veldig godt hos Murbyen Oslo (et bygningsvernsenter for Oslos historiske murgårder). Der har vi nå foretatt befaringer på rundt 700 av Oslos bygårder fra ca. 1870 til 1920. Bevisstheten har i alle fall økt veldig i forhold til 80 – og 90 – tallet. Nå opplever vi en helt annet forståelse og ønske fra eierne om å tilbakeføre til opprinnelig uttrykk og med tradisjonelle materialer og utførelse. Dette har også noe med at man nå i større grad tør å satse på materialer som ble ansett som svakere, men som i realiteten er de best egnede materialer for denne type murgårder.