Gamle Blaker meieri
Gamle Blaker meieri har blitt beskrevet som et av landets beste utstillingssteder for kunst. Eierne ser imidlertid for seg å gjøre mye mer ut av stedet, som ligger bare noen steinkast fra Blaker togstasjon.
Sted
Lillestrøm
Verdiskaping
Tett på kunsten
Av: Terje Hansteen
Gamle Blaker meieri produserte sin siste camembert i 1987. Siden inntok kunsten lokalene. I dag er det mange som kommer hit for å se kunst. Men eierne ønsker å lage et bredere tilbud enn som så.
Gamle Blaker meieri har blitt beskrevet som et av landets beste utstillingssteder for kunst. Eierne ser imidlertid for seg å gjøre mye mer ut av stedet, som ligger bare noen steinkast fra Blaker togstasjon.
Et bredt tilbud
– Her kommer man tett på kunsten, tettere enn på andre større institusjoner. Vi arrangerer tidsbegrensete utstillinger, både av samtidskunstnere med nye uttrykksformer og av samlingen til avdøde kunstner Guttorm Guttormsgaard som sammen med kunstner Søren Ubisch kjøpte stedet i 1989. I tillegg brukes det tidligere meieriet som undervisningssted for kunststudenter og vi ønsker å få kunstnere hit som kan bo her i kortere perioder og jobbe med sin kunst. I tillegg utgir vi bøker med temaet verdenskunst-hverdagskunst, forteller styreleder Ellef Prestsæter i Stiftelsen Guttormsgaard Arkiv som i dag forvalter både deler av lokalene i meieriet og samlingen.
Viktig samling
Utgangspunktet for at de to kunstnerne Ubisch og Guttormsgaard kjøpte meieriet, var at de sammen utførte utsmykkingen av Oslo Spektrum. Bygningene på Blaker var imidlertid så store at de også kunne romme et visnings- og formidlingssted for kunst. Guttormsgaard var primus motor og bidro sterkt til å sette stedet på kartet for kunstinteresserte med den store kunstsamlingen sin. I dag er samlingen til Guttormsgaard godt bevart på Gamle Blaker meieri. Keramiker Søren Ubisch har fortsatt sitt verksted i meieriet, og bor i bygget ved siden av.
Nødvendig restaurering
Tidens tann har tæret på det gamle meieriet fra 1910, og restaurering av bygget har vært nødvendig, forteller Ubisch.
– Vi måtte ta taket først, en jobb som vi brukte to år på. Taksteinen måtte tas av og renses, og istykkerfrosset takstein måtte skiftes ut med hel, gammel takstein. Budsjettet for takrestaureringen var på 660 000 kroner og halvparten fikk vi i støtte fra Kulturminnefondet. De satte som krav at taket ble restaurert med teknikker og materialer så nært opp til det opprinnelige som mulig, forteller Ubisch. Den gamle taksteinen skulle gjenbrukes. Takrenner i sink, kopier av utkast og nedløpsrør rør i sink måtte lages, da det som var igjen av det gamle var tæret i stykker og måtte skiftes ut. De gamle takrennekrokene ble sandblåst og varm galvanisert på nytt.
Fasadene trenger også vedlikehold. Meieriet kommer også til å søke om støtte til denne biten. Støtten vi fikk fra Kulturminnefondet var kjærkommen og bidro sterkt til at vi kom i gang med de store vedlikeholdsoppgavene meieribygningen hadde. I lokalsamfunnet har Gamle Blaker Meieri blitt et eksempel på at gammel bygningskultur både er bevaringsverdig og lar seg bevare. Vi er stolte av det vi har fått til sammen med Kulturminnefondet, sier Ubisch.