For å finansiere anlegget ble det etablert at aksjeselskap hvor man kunne kjøpe aksjer. Det var altså et badeanlegg kun for medlemmer, men det ble etter hvert innført priser for bruk av badet med blant annet månedskort og dagskort for brukerne.  I en medlemskampanje i 1924 ble det oppfordret til at flere tegnet medlemskap. Dette var tilbud som også var begrunnet med at bading er forebyggende mot sykdom. Som så mange andre byer stod folkehelsen sentralt og mange ønsket seg et åpent bad for byens borgere.

På 1930-tallet arbeidet man med utvidelse av anlegget med å anlegge stupetårn, tilrettelegg for barn og eldre og å bygge gjerde rundt området. Dette ønsket ble avslått og driften fortsatte slik den hadde gjort fram til krigen. Under krigen ble badehuset ramponert noe som førte til at man ønsket å rive badehuset. I 1948 ble Farsund Badehus AS oppløst og anlegget ble overlevert til kommunen.  I årene etter krigen ble badehusdiskusjonen tatt opp med vurdering om å anlegge et nytt anlegg i Kjørestad. I 1952 vedtok bystyret å bygge nytt badehus og stupetårn på Naudodden. Begrunnelsen for dette var at det var for langt for skolebarna å ta turen til Kjørestad.

Juli 1954 ble badeanlegget innviet med et svømme- og stupestevne hvor mellom 600 og 800 mennesker var til stede. Da var nytt badehus og stupetårn i 1950-tallets byggeskikk ferdigstilt. På denne dagen var det mulig å ta svømmeknappen, noe flere klarte. Den største begivenheten var nok Grunde Vegards deltakelse, en stuper som tok 14 NM-titler.

I årene som fulgte ble det utført vedlikeholdsarbeider og tilrettelegging for de yngste. Det ble også bygd toaletter. Med sin sentrale beliggenhet og sine fasiliteter ble dette et yndet sted, særlig for byens borgere.

Badehuset, stupetårnet og området rundt eies i dag av Farsund kommune, mens saunaen som er oppført i 2015, eies av velforeningen «Badehusets venner». Dette var et dugnadsprosjekt hvor Badehusets venner, Stiv kuling arkitekter og arkitektstudenter fra AHO deltok. Selve finansieringen var et spleiselag hvor privatpersoner, sponsorer og det private næringslivet bidro. I dag mener mange at saunaen er Norges vakreste.

Restaurering av badehuset
Farsund kommune søkte Kulturminnefondet om støtte til istandsetting av badehuset. I 2014 ble det bevilget 250 000 kroner til prosjektet. Kulturminnefondet sa dette i sin vurdering av søknaden: «Dette er Farsunds bystrand og anlegget er i bruk fra tidig morgen til sent på kveld. Badehuset er en karakteristisk 50-talls bygning som har høy kulturminneverdi, og det er prisverdig at det skal istandsettes. Bygningen er i daglig bruk i et levende maritimt miljø og har stor allmennverdi. De planlagte tiltakene vil ta vare på bygningens kulturminneverdier.»

Prosjektet bestod av å skifte tak, restaurere reisverket, kledningen, dører og vinduer, i tillegg til å montere takrenner og nedløp. Videre var istandsetting av skiferdekket foran badehuset en del av prosjektet. Det ble nedlagt et betydelig arbeid med istandsetting, særlig på grunn av at det var større råteskader enn forventet. Reparasjonsarbeidet ble ferdigstilt høsten 2015.

Betydning for lokalmiljøet før og nå
Vi finner mange badeanlegg rundt om i landet, og mange av disse har lange røtter bakover i tid. De eldste anleggene hadde fokus på renslighet og det å leve et sunnere liv. De har også vært viktige i sammenheng med mulighet til å utøve idrett. Utvidelsen av anlegget ved å bygge en moderne sauna har ført til at man kan bruke anlegget i langt større deler av året enn tidligere. Et bilde av badehuset og stupetårnet på Farsund kommune sine nettsider viser at man er stolt av anlegget.

Badeanlegget på Naudodden i Farsund er derfor en god representant for det vi kan kalle historiske friluftsbad hvor man har evnet å tilpasse dette til vår tid og nye badetradisjoner for alle. Dette har man gjort ved å tilrettelegg anlegget for rullestolbrukere, bygge utedusj og amfi.

Lokalavisa Lister hadde en inkluderende overskrift da saunaen ble åpnet i 2015: «I badebuksa er vi alle like.»