Trehusmiljøet i gamle Lærdalsøyri har bevart en handlegate med historisk klang. I krambuene er det liv med små kafeer, landhandel og konseptbutikker. 

Den gule krambua, tidligere kjent som Ulvikbui, er en av fire gamle krambuer og som ligger i rekke, hvor Ulvikbui ligger mellom to andre krambuer. Krambuene er sentrale i det vernede bygningsmiljøet på Lærdalsøyri. Her hadde handelsmannen Jan Henrik Nitter Hansen landhandel på midten av 1800-talet.

Gamle Lærdalsøyri er mellom dei best bevarte trehusmiljøa i Norge. Staden er ein vaskekte handelsstad frå tida då nordmenn reiste på handel med hest og kjerre, og då dampbåten låg og prusta ved bryggja.

Fra Visit Kongevegen

I dag er det faktisk en godtebutikk i lokalet, hvor Rachel Engsbråten gjennom foretaket Frk. Engsbråten selger hjemmelaget «munngodt».

– Drømmen min var å ha et gammelt lokale som de hjemmelagde godteriene mine passet inn i. Jeg får mange tilbakemeldinger fra besøkende som synes lokalet er som å komme rett inn i gamle dager, forteller Rachel. 

Lekkasjer og råte gjorde at Den gule krambua har vært i dårlig stand. Tilstandsrapporter avdekket at situasjonen var verre enn først antatt da Odd Helge Brugrand, kjent som forfatter og programleder, kjøpte bygningen i 2017. Likevel så han verdien i bygningens fremtid:

– Restaureringa av Den gule krambua inngår i ei større nærings- og turistsatsing på gamle Lærdalsøyri innen salg og produksjon av lokalmat, formidling og opplevelser av handelsstaden og knutepunktet Lærdalsøyri og Kongevegen over Filefjell, som går rett forbi, forteller Brugrand.

For ham var det viktig å ta vare på rammene både innvendig og utvendig, men sette i stand bygningen til dagens bruk. Det betyr moderne bad og kjøkkenfasiliteter.

Besøkende må få den komforten de forventer, uten at det skal gå på bekostning av historien.

Planene var store, og det var behov for snarlige tiltak.

Til arbeidet fikk Brugrand tilsagn på 600.000 kroner fra Kulturminnefondet til å sette i stand vegger, gulv, vinduer og dører på Den gule krambua. Han forteller at istandsettingen ikke hadde vært mulig uten tilskuddet.

Jeg tror ikke det hadde vært mange restaurerte kulturminner om det ikke hadde vært for Kulturminnefondet.

– Å få tilskudd ga meg en veldig trygghet som gjorde at jeg kunne sette i gang. Og vi tok kontakt med Kulturminnefondet når vi hadde spørsmål, og det må jeg skryte av; Kulturminnefondet har mye fagkunnskap som har hjulpet oss, sier han.

I første etasje er det som før krambu. Andre etasje og loftet, hvor det var lager, er omgjort til en historisk leilighet med stue, kjøkken og bad. Men istandsettingen er tro mot fortiden; mye står fremdeles slik det gjorde da Jan Henrik Nitter Hansen drev butikken, blant annet den gamle lagerdøra, vinsj og talje, kroker og tau.

– Her er museale gjenstander fra butikkdriften, med gamle kjøpmannsdisker, petroleumspumper og utstillingskasse. Dette vil bli tatt vare på inn i ny drift, sier Brugrand.

De hadde mange ideer på hvordan de skulle løse at det var en stor lagerdør i andre etasje. Brugrand søkte blant annet kommunen om å få sette inn en liten fransk balkong, noe han fikk avslag på fordi det medførte en fasadeendring. Det endte med at døra ble rammet inn i glass – som et kunstverk.

– Døra er en detalj som er en sentral del av bygget og dens historie. Jeg er veldig fornøyd med hvordan vi løste det, forteller Bjørn Vike, som var snekker på prosjektet til Brugrand. Han forteller at samarbeidet med eieren er svært viktig i prosjekter som dette:

Jeg har en forkjærlighet til sånne bygg, og Odd Helge møter huset med entusiasme og en annen innfallsvinkel enn mange andre. Da blir jobben vår både mer spennende og utfordrende.

Vike forteller om ydmykhet i istandsettingen:  

– Ingen av oss er verdensmestere, og derfor henter vi inn kompetanse når vi trenger.  I restaureringsjobber betyr detaljene mye, og da er det viktig at vi håndverkerne har en felles forståelse. Da blir resultatet bra. 

Krambu-eier Brugrand forteller at økonomi alltid er et spørsmål, og at budsjettsprekk er noe man må belage seg på.

– Jeg er ingen rik mann, men entusiasmen er der.

Han har følgende tre råd til andre som vurderer å istandsette et kulturminne:

• Sett i gang! Det er veldig gøy
• Det blir alltid dyrere. Legg til 50 prosent av hva du tror kostnaden blir, så er du sikret. Et tilskudd fra Kulturminnefondet er en veldig trygghet når du skal sette i gang.
• Vær tro mot kulturminnet, ikke finn på snarveier og alt for billige løsninger. Bruk opp igjen det du kan gjenbruke, selv om det er innvendig. Ta med stemningen inn i huset.

Brugrand er mest kjent som forfatter og NRK-journalist, men nå arbeider han med Kongevegen over Filefjell. Kongevegen er restaurert til en ti mil lang vandrerute mellom Vang i Valdres og Lærdalsøyri i Lærdal. I 2017 fikk Kongevegen over Filefjell den høysthengende kulturminneprisen til EU, Europa Nostra, som det første veihistoriske kulturminnet noen gang.

Har du fått støtte fra Kulturminnefondet til ditt prosjekt, kan du også få tilsendt et banner. Bare ta kontakt med oss.

Finn flere gode prosjekter til inspirasjon på våre nettsider.