Ukategorisert

Kulturminnefondet støtter håndverkskurs og -seminar

Av: Gunnhild Ryen og Einar Engen

Håndverkere og rådgivere står sentralt i alle saker hvor kulturminner skal settes i stand. Kulturminnefondet har i flere år erfart at det på landsbasis er mangel på dyktige håndverkere. For å bidra til økt kunnskap og kompetanse innen håndverksfaget, har Kulturminnefondet også i år en støtteordning for håndverkskurs og seminarer. For 2020 er det satt av 500.000 kroner til dette formålet. Her kan privatpersoner, håndverkere, kommuner, museer eller organisasjoner søke. Vi har ingen søknadsfrist.

Kulturminnefondet innførte ordningen i 2014, og vi har i løpet av disse årene støttet praktiske kurs for utøvende håndverkere og for eiere. Videre har vi støttet seminarer hvor håndverket står sentralt. Praktiske kurs viderefører forskjellige håndverksteknikker samtidig som det dannes nettverk mellom håndverkere. I de tilfellene hvor ansatte i forvaltningen deltar, gir det til økt forståelse for bevaring av vår felles kulturarv og betydningen av tradisjonshåndverket.

Siden 2014 har Kulturminnefondet støttet kurs og seminarer over hele landet, og med et bredt faglig innhold. Eksemplene under viser noe av mangfoldet i temaer og målgrupper.

Kurs i tørrmuring i Osterøy

Tilskudd: 30.000 kroner.

Kurs i tørrmuring i Osterøy. Trapp før og etter istandsetting. Foto: Magne Raknes

«To oppsteg pluss eitt innsteg blir til saman ei sjellandsk alen, dvs. ca. 63 cm.» Tørrmuring er ikke bare å stable stein. Her må teori og praksis gå hånd i hånd for å få et godt resultat. Gjennom kursa blir tradisjonelle faguttrykk holdt i hevd. Et eksempel på dette er formelen brukt for bygging av steintrappa under murerkurset på Osterøy. Kurset hadde 21 deltakere. Her var arrangøren privatpersoner og eiere av det verneverdige tunet Kloppen. Tunet består av minst 11 bygninger som krever vedlikehold og istandsetting. Eierne så dette som en mulighet til å gjennomføre kurs. Kulturminnefondet har positive erfaringer med denne typen kurs hvor kursdeltakerne blir stilt ovenfor reelle problemstillinger og direkte bidrar til å istandsette viktige kulturminner. Deling av erfaringer og bygging av nettverk er også en viktig faktor.

(Saken fortsetter under bildet)

Arbeid med trapp. Foto: Magne Raknes

 

Kursrekke i ulike eldre håndverksteknikker i Valdres

Tilskudd: 122.500 kroner fordelt på flere kurs gjennom flere år.

Kurs i legging av torvtak (foto: Fredrik Calmeyer) og linoljemaling (foto: Odd Arne Rudi).

Valdresmusea har i en årrekke arrangert flere kurs og seminarer i eldre håndverksteknikker. Det utarbeides hvert år en kurskatalog. Her finner en kurs i smiing, lafting, maling med linolje, nevertekking, skifertekking og vindusrestaurering. Kursrekka er myntet på en rekke målgrupper. Håndverkere, huseiere, ildsjeler og saksbehandlere. Målet er å sikre kunnskap og bidra til positive innstillinger til tradisjonshåndverket hos disse gruppene, som alle på ulike måter spiller en rolle inn i bygningsvernet. Kulturminnefondets erfaring er at eiere sitter med nøkkelen, og at kunnskap er nødvendig for at de skal kunne ta vare på egne hus og ha god dialog med håndverkere som engasjeres. At kursrekken er årlig gjør tilbudet forutsigbart for alle.

Kurs i tradisjonelle pussteknikker i Oslo

Tilskudd: 25.000 kroner.

Kursbilder fra Murbyen Oslo. Formidling av tradisjonsmuring, og stolte lærlinger.

Oslo har en av Europas flotteste murbyer. Mange bygg har skader som følge av feil materialbruk. Tradisjonell materialbruk og håndverksteknikk ligger ikke inne det obligatoriske utdanningsløpet for murere. Dette er kunnskap som er helt nødvendig for å ta vare på de gamle murbygningene. Bygningsvernsenteret Murbyen Oslo, i samarbeid med Murmesternes Forening Oslo, har tatt tak i dette og arrangerte kurs i tradisjonelle pussteknikker for lærlinger i murerfaget. Gjennom kurset fikk lærlingene en praktisk gjennomgang av tradisjonell kalkpuss, og kunnskap viktigheten av å utføre istandsettingen på riktig måte. I første omgang ble tilbudet gitt til ti lærlinger, men planene er nå å utvide tilbudet til å gjelde alle lærlingene i murerfaget i Oslo. Det finnes knapt noen bedre måte for å nå morgendagens håndverkere på enn midt i utdannelsen. Det trengs flere kurs direkte rettet mot denne målgruppen. Samarbeidet mellom flere aktører som bygningsvernsentre og foreninger med fagkunnskap skaper en god ramme og sikrer kompetanse. Erfaringer fra flere kurs viser et de legger grunnlag for nettopp samarbeid mellom ulike aktører som igjen fører til flere kurs og aktiviteter som fremmer tradisjonshåndverket.

Bilde fra pusskurs, Murbyen Oslo. Foto: Joakim Rehaug Roth

Smikurs under Riddu Riđđu festivalen i Nord- Troms

Tilskudd: 13 000 kroner

Demonstrasjon og ferdig beslag og spiker. Foto: Jørn Are Longfjeld og Eirin Roseneng

Riddu Riđđu er en årlig festival med mål om å synliggjøre samer og andre urfolks kultur og identitet. Identitet og immateriell kulturarv og istandsetting av kulturminner er nært knyttet sammen. Kunnskap om smiing legger blant annet grunnlaget for produksjon av tradisjonelle verktøy, noe som er en viktig del av kulturarven. 29 deltakere fikk over to dager grunnleggende kunnskap om materialer, verktøy, og samiske ord og uttrykk fra smia. I tillegg ble håndverket formidlet til et bredt og sammensatt publikum, både unge og gamle. Arrangementer som festivaler danner en unik ramme for formidling av håndverket, dette er en av flere tilnærminger til å øke interessen for tradisjonshåndverket.

Bjelkehoggersamling i Kristiansand

Tilskudd: 34.000 kroner.

Bilder fra bjelkehoggersamling. Teknikk og øks. Foto: Vegard Svarstad

Som vi har sett i tidligere eksempler har eksisterende organisasjoner er klar fordel når det gjelder organisering og logistikk når kurs skal arrangeres. Kristiansand Museum holdt en bjelkehoggersamling på friluftsmuseet. De cirka 40 eldre tømmerkonstruksjonene på museet var eksempler på tradisjonelle konstruksjoner, byggeskikk og verktøybruk. Nettopp verktøybruk er en viktig del av håndverkstradisjonene. Det er lett å gå seg vill i de ulike bruksmåtene, og kunnskap om nettopp dette var en viktig del av kurset. Læring gjennom praktisk arbeid gir ofte best effekt. Kurset, med 19 deltakere, ble gjennomført i løpet av ei helg og kombinert med museets familiedag.

Kurs i neverløyping i Nordland

Tilskudd: 9.000 kroner.

Foto fra neverløyping i Nordland. Foto: Anne Elisabet Kvien

Kulturminnefondet har gitt tilskudd til å sette i stand skifertaket på hovedbygningen på Svaregården i Vefsn. I forbindelse med dette arbeidet skal det legges never under skiferhellene. Eieren så muligheten til å arrangere et kurs i neverløyping. Temaet for kurset var praktisk og teoretisk gjennomgang av hvordan nevra løypes, hvilke verktøy som brukes og hvordan den oppbevares og tørkes nevra.

Kurset hadde kun fire deltakere, men det la grunnlaget for et mulig videre samarbeid med Helgeland Museum om flere kurs. Det er ekstra positivt at kunnskapen som formidles gjennom kurs, direkte brukes i forbindelse med istandsetting.

Båtbyggerkurs i Rana

Tilskudd: 50.000 kroner.

Båtbyggerkurs i Rana. Foto: Ulf Mikalsen og Stefanie Hein

Båtbyggertradisjonene står sterkt i Norge. I 2018 arrangerte Rana Museum et kurs i bygging av 2 1/2- roms Nordlandsbåt på ca. 18 fot. Båtbygging krever en detaljkunnskap. Disse avgjør hvilke egenskaper båten får. Målet med kurset var å gi deltakerne kunnskap om manipulering med forholdstallene for å oppnå ønskede egenskaper avhengig av om man ønsker en lettrodd båt eller en båt med god stabilitet. Her var det en fordel at de fleste håndverkere hadde allsidig praktisk erfaring med ulike verktøy. Kurset hadde seks deltakere i alderen 28-70 år. En spredt sammensetning av deltakere bidrar til gode diskusjoner og kunnskapsutveksling underveis i kurset. Med museet som arrangør var det organisatoriske rundt kurset på plass. Byggeprosessen foregikk i et tradisjonelt gammelt og luftig «båtskøt» på museet. Kurset var åpent for skuelystne og skoleklasser som fikk mer generell kjennskap om håndverkskulturen.

Denne artikkelen har stått på trykk i «Kulturarven» nr. 87, mars 2020. «Kulturarven» utgis av Norsk Kulturarv.
Om Kulturminnefondet
Kulturminnefondet kan gi støtte til boliger og bygninger, fartøy og båter, hager og kulturlandskap, som er i privat eie. Vårt mål er at et mangfold av kulturminner og kulturmiljøer bevares og brukes i fremtidig opplevelse, utvikling og verdiskaping. Les mer om den elektroniske søknadsprosessen og om prosjekter Kulturminnefondet har støttet.