Ukategorisert

Katharina og Torleif skal tilbakeføre kulturminnet til fordums prakt: – ble rådet til å rive

– Vi falt for beliggenheten og sjarmen til eiendommen og kårboligen. Å rive det er ikke aktuelt 

I 2022 overtok Katharina og Torleif Kraftenga gård med sine barn Gabriel, Vilja og Linde Emilie. Gården er et fantastisk småbruk liggende på toppen av Tranby i Lier kommune. 

For at kårboligen skal kunne være mulig å bo i, må den settes i stand. Nå får de også støtte med Kulturminnefondet, hvor 150 000 kroner skal gå til å reparere tak og fasade.  

Et godt synlig kulturminne

Flere rådet familien til å rive huset – men de vil heller sette det i stand. 

– Vi vil bevare huset og i størst mulig grad og å tilpasse huset til en moderne familie, skriver familien til Kulturminnefondet.  

Kårboligen ble oppført i 1920 med tømmer fra 1800-tallet. Den ligger høyt i terrenget, og kan ses fra lang avstand både nede fra Lierdalen og oppe i fra Vestmarka.  

Den er også meget godt synlig fra Glasåsen, som er et populært turmål i Vestmarka. 

Ønsker å dele plassen med flere

Foruten kårboligen består tunet av stall og garasje.  

– Eiendommen benyttes til beite for sauer, hest og kuer, samt at vi har høyproduksjon og tilbyr hundepass.  

Planen er videre at Katharina, som er utdannet psykologspesialist, ønsker å kunne tilby dyreassistert terapi på eiendommen vår, i tillegg til vanlige psykologsamtaler.  

Med Kraftenga sin idylliske beliggenhet og rolige omgivelser, ligger forholdene godt til rette.

Vi vil skape en plass der mennesker med psykiske vansker kan få tilstrekkelig trygghet til å våge seg utpå endringsprosjektet som må til for å skape økt livsmestring.

 

Klimavennlig med istandsetting 

Videre er en istandsetting klimavennlig. Det sørger for ingen eller minimale endringer i naturfotavtrykket, samtidig som boligens og hele tunets historiske kvaliteter ivaretas og tilbakeføres. 

Gården ligger i et kulturlandskap og LNF-område med landsbruksareal og skogsområder. På Tranby er det spor av bosetning tilbake til folkevandingstiden (200-300 evt./e.Kr.), og området er rikt på oldtidsfunn, gravrøyser, gamle veier med mer.  

Styreleiar i Kulturminnefondet, Hanne Kristin Jakhelln

Når kulturminner bevares vil de også i framtida være grunnlag for opplevelse, kunnskap, utvikling og verdiskaping. Vi skal også støtte prosjekter som er samfunnsnyttige, sier Hanne Kristin Jakhelln, styreleder i Kulturminnefondet. 

Dette skal 150 000 fra Kulturminnefondet gå til: 

Tilskuddet gis til oppretting og forsterking av tak, og utskifting av råteskadet konstruksjon der det er nødvendig. Videre gis det tilskudd til demontering av asbestholdige etonitt takplater og legging av rød, ubehandlet enkeltkrum teglstein. Det skal også monteres takrenner og nedløp i zink. 

Foto: Privat, fra søknaden til Kulturminnefondet