Knut Øyvind Egestad har fått rekordhøye 695.000 kroner for å blant annet ruste opp lysthuset og vinduer i den ærverdige boligen.
Av: Hans Petter Bjerva, først publisert i Aust-Agder Blad.
Det er Kulturminnefondets egen direktør, Simen Bjørgen, som melder dette. Han sier at både lysthuset og huset i seg selv er unike – og må bevares, derfor har kulturminnefondet strukket seg langt i å gi støtte.
Egestad kjøpte Solsiden 8, også kalt «Lønningdals hus», i 2014 og har, stykkevis og delt, rustet opp deler av den store bygningen. Nå skal det derimot tas tak og gjøres flere ting samtidig, og Egestad sendte inn to søknader til Kulturminnefondet der han ba om støtte. Fondet innvilget dem begge, og utbetaler rekordstore 695.000 kroner til prosjektet.
Viktig at Solsiden 8 fremstår original
For fondet er bygget viktig, og kanskje særlig på grunn av naboen bortenfor.
– «Søsterhuset» Solsiden 10 brant i 2009 deretter revet og gjenoppbygget som en kopi av det opprinnelige huset. Det er derfor svært viktig at Solsiden 8 fremstår som et originalt hus, står det i meldingen som ble sendt ut.
Arbeidet med å kartlegge bygningsmassen rundt bygget har pågått en god stund – men visse funn har vist seg å være både gledelige og overraskende.
Lysthuset som står i hagen bak, og ovenfor huset, har i en årrekke ligget som en plankehaug. Eier har derimot alliert seg med både historisk- og fagteknisk kompetanse, og deres funn viser at bygget trolig stammer fra før bybrannen i 1861.
–Nå skal det skinne!
Lysthuset har blitt noe ombygd i løpet av årene, men nå ligger treverket til sterkt forfall og er et minne om hva bygget var. Etter et godt stykke detektivarbeid i samarbeid med Ragnhild Dietrichson Agder Fylkeskommunes i Bygnings- og fartøyvernsenteret i Risør har man altså klart å finne ut at bygget trolig stammer fra før den ødeleggende bybrannen som tok med seg 248 bygninger.
Egestad sier til AAB at han er svært fornøyd med å ha kulturminnefondet med på spleiselaget.
– Det er bare helt fantastisk. Når vi får gjort alt dette skal Solsiden 8 skinne, sier han fornøyd til lokalavisa si.
Planen er altså å restaurere lysthuset, som altså trolig var en paviljong – restaurere 24 av de originale, klassiske vinduene, reetablere en dør på byggets endeside og male opp hele bygningen igjen. Vindusprosjektet er noe Egestad har tenkt på lenge, men med støtten så velger han å bruke tid og krefter på restaurasjon.
– Vi bytta alle vinduene i byggets førsteetasjen, men jeg syntes det har vært vanskelig å være trygg på å gjøre det samme i byggets andreetasje. Jeg har jo lenge hatt lyst til å restaurere dem, da det er mye gamle glass der, men det er en krevende og kostbar jobb. Men nå får jeg altså anledning til å gjøre det, og bruke fagfolk som kan det til å gjøre det bra, sier han.
Hjelp av Sollie
Hva angår lysthuset så har Egestad, sammen med nevnte krefter i fylket og Arvid Sollie klart å dra frem mye historie fra det.
– Det har jo falt helt sammen men vi avdekket det i fjor høst, og Arvid Sollie har tegnet det opp på nytt ut fra av vi fant og hvordan det trolig har vært. Det er også en del av de originale materialene som fortsatt kan brukes, og som vil brukes inn i det nye bygget, forteller han, og legger til at lysthuset har hatt mange funksjoner igjennom åra, blant annet hønsehus.
I arbeidet rundt dokumentasjon har fylkeskommunen hentet inn fagkompetanse fra tidligere fylkeskonservator Kirsten Hellerdal, som har bidratt med en fornøyelig strofe om hvem som trolig har fått bygd lysthuset.
– Clementine Finne, fru Stian Herlofsen Finne i Solsiden 8 med 32 sofaer og 700 potteplanter, var datter av Carsten Henrik Carstensen og Hanna Dorothea f. Houge – gamle fru Carstensen. Clementine var nok estetiker og eksentrisk. Hun hadde i sin tid gått på kostskole ute i Europa og hadde «griller» med seg derfra – Søndeledfolk kalte henne «galne fru Finne» da hun anla frueveiene oppover mot Østebø. Det var nok husmenn og tjenestejenter som bar stein og utjevna terrenget, og de så på dette som meininglaust. Men nettopp hun kan ha latt bygge dette i 1840-50-åra, skriver hun.
