Nyheter

Hva er mest klimavennlig: gamle hus eller nybygg?

Kalven seter i Vågå, Oppland. (Foto: Tom Gustavsen)

Å oppgradere gamle hus kan være like miljøvennlig som å bygge nye hus etter dagens standarder. Men det stiller noen krav til brukerne av bygget.

Av Liv Mildrid Melkilvd Avset, Kommunikasjon- og forskningskonsulent NIKU.

Klimaendringene gjør at det haster med å omstille samfunnet til lavere utslipp av klimagasser. Og fordi de er utette og lite isolert, blir eldre bygg ofte pekt på som miljøverstinger.Som en del av overgangen til et lavutslippssamfunn er det derfor nødvendig å tilpasse eksisterende bygninger til stadig strengere krav til energieffektivitet.

I en slik omstillingsprosess kan vi likevel risikere at historiske bygninger taper hele eller deler av bevaringsverdien, dersom de blir veldig endret eller i verste fall revet og erstattet med nye bygg. Men gamle hus har den fordelen at de allerede er bygget, og de er gjerne bygget i robuste materialer som er ment til å vedlikeholdes og vare lenge.

Ser vi på hele livsløpet til et bygg, viser det seg at de historiske bygningene med små justeringer ikke trenger å være så ille for klimaet likevel.
Foto: Tom Gustavsen
Foto: Tom Gustavsen

Viser det samlede klimafotavtrykket

Et vanlig mål for hvor miljøvennlig et bygg er, er hvor mye energi som kreves for at bygget skal kunne brukes under normale forhold per kvadratmeter og år. Men dette gir bare et bilde på hvor mye energi som forbrukes i byggets levetid og inkluderer ikke energikostnader knyttet til materialbruk ved bygging eller oppgradering.

For å gjøre en helhetlig vurdering av hvilken belastning eksisterende bygninger har på miljøet, må vi skifte fokus fra energiforbruk alene til det totale utslippet av klimagasser gjennom levetiden til et bygg. Dette gjøres ved såkalte livsløpsanalyser, forklarer Fredrik Berg, bygningsantikvar og forsker ved NIKU.

En livsløpsanalyse er en systematisk vurdering av det totale klimafotavtrykket et produkt eller en tjeneste forårsaker gjennom hele sitt livsløp.

I tillegg til energiforbruket i byggets levetid vil en livsløpsanalyse av en bygning inkludere klimagassutslipp i forbindelse med utvinning og fremstilling av bygningsmaterialer, transport av materialene, selve byggeprosessen, vedlikehold av bygget og etter hvert riving og avfallshåndtering av materialene, utdyper Berg.

I en ny artikkel presenterer Berg, sammen med Mie Fuglseth fra Asplan Viak, resultatene fra en livsløpsanalyse av bolighuset Villa Dammen i Moss, som ble utført på oppdrag for Riksantikvaren i 2016.

Materialbruk er av stor betydning

Målet med analysen var å måle miljøgevinsten av oppgraderingen som ble gjort av det historiske bygget i 2014–15, sammenlignet med et scenario med fortsatt drift av huset uten oppgraderinger og et scenario hvor huset ble revet og erstattet med et nytt bygg oppført etter de gjeldende kravene til energieffektivitet.

Dette var den tredje sammenlignende livsløpsanalysen bestilt av Riksantikvaren. Som ved de tidligere analysene viser resultatene at klimaeffekten av historiske bygg kan være mindre eller den samme som ved nybygg.

Et nytt bygg oppført etter dagens standard vil være mer energieffektivt enn det gamle bygget, men den store mengden byggematerialer som kreves for å oppføre et moderne boligbygg gjør at det tar litt over femti år før lavere utslipp fra energibruk veier opp for klimagassutslipp i forbindelse med utbyggingen, sier Mie Fuglseth.

Dette viser hvor avgjørende det er å ta med disse utgiftspostene i beregningen når man skal vurdere restaurering av et eldre bygg opp mot nybygg, fortsetter Fuglseth.

Fuglseth, som er energi- og miljørådgiver hos Asplan Viak og ansvarlig for utførelsen av analysen av det historiske bygget, understreker at også mengden og typen materialer som går med i forbindelse med en oppgradering er viktig å ta med i beregningen.

Villa Dammen gjennomgikk en skånsom oppgradering av typen «less is more». Her ble det valgt tilpassede løsninger med relativt lavt materialforbruk, og de materialene som gikk med, hadde lavt klimafotavtrykk. Dette betyr at klimautgiftene ved denne oppgraderingen ble «tilbakebetalt» i spart energiforbruk innen bare et halvt år.

Illustrasjonsfoto. Fotograf: Tom Gustavsen
Illustrasjonsfoto. Fotograf: Tom Gustavsen

Hvor mye energi bruker beboerne?

I tillegg til materialbruk, har de som bor i eller bruker en bygning stor betydning for hvor store de samlede klimagassutslippene fra bygget vil være over tid.

Ved livsløpsanalyser og tenkte scenarioer frem i tid, er man avhengig av å gjøre beregninger av hvordan denne brukeradferden vil se ut. Dette kan by på noen utfordringer.

Beboere spiller en kritisk rolle for å realisere klimagevinsten ved å oppgradere historiske bygg for å gjøre dem mer energieffektive. Men det som kan være vanskelig, er å gjøre gode beregninger for hvor mye energi beboerne i et hus faktisk bruker, sier Fuglseth.

I slike energiberegninger brukes standardtall, men målinger av faktisk energibruk tyder på at de som bor i eldre hus, ofte er mer sparsommelige med energiforbruket enn det standarden tilsier.

Tilsvarende er det også en tendens at energibruk i nye bygg vil være høyere enn det standardberegninger tilsier.

Beboerne i Villa Dammen benytter seg av temperatursoning og redusert temperatur utenom brukstiden. Med slike smarte grep reduserer de energibruken uten å gå på akkord med innekomforten, og målt energibruk i bygget i de to årene etter oppgradering er dermed langt lavere enn standard energiberegninger skulle tilsi, forklarer Fuglseth.

I analysen av det historiske bygget ble det derfor brukt tilpassede brukerprofiler som forutsetter en mer nøysom energibruk fra beboere i eldre bygg.

Artikkelforfatterne mener slike tilpasninger vil gjøre livsløpsanalyser mer pålitelige og påpeker viktigheten av gode data om man skal gjøre gode beregninger.

Kalven seter i Vågå, Oppland. (Foto: Tom Gustavsen)
Kalven seter i Vågå, Oppland. (Foto: Tom Gustavsen)

Klimatiltak med snarlig virkning

FNs klimapanel understreker at vinduet for å redusere klimagassutslipp for å unngå de mest alvorlige konsekvensene av klimaendringene er lite. Derfor er det viktigst å gjøre klimatiltak som gir rask innsparing av klimagassutslipp.

Fredrik Berg hevder at dette er et godt argument for å gjøre enkle tiltak som reduserer utslipp, for eksempel tilpasset oppgradering av eldre boliger.

Resultatene fra livsløpsanalysene indikerer at skånsom oppgradering, nøye valgte energitiltak og veiledning i energibesparende atferd vil være svært gode klimatiltak i eldre bygg, sier han.

I tillegg til å gi god klimagevinst, er denne typen tiltak lettere å gjennomføre for den enkelte boligeier enn mer omfattende oppgradering.

Berg og Fuglseth mener derfor at det er behov for mer livsløpstenkning i rehabiliteringsbransjen for å sikre de beste klimatiltakene og at dette vil nyansere debattene om fortsatt bruk av historiske bygninger i så vel byggeforskrifter som miljølovgivning og enkelte plansaker.

Referanser

Berg, F. og Fuglseth, M.: Life cycle assessment and historic buildings: energy-efficiency refurbishment versus new construction in NorwayJournal of Architectural Conservation, 24:2, 152-167 (2018) DOI: 10.1080/13556207.2018.1493664

Klimagassberegninger Villa DrammenRapport fra Asplan Viak. (2016)

Saken er publisert og finansiert av NIKU.

X

Del dette med en venn