Pipa ruver høyt over bakkenivå, og er synlig for alle som går forbi. Den står på det industrielle kulturminnet Håndverkergården på Grünerløkka og er en viktig del av områdets identitet.
For at bygningen fra 1899 fortsatt skal bli ivaretatt for fremtiden, bør den 35 meter høye pipa restaureres. Til det har styret i kulturminnefondet vedtatt at selskapet AS Kjøbenhavnsgate 2 får 250 000 kulturminnekroner.
Aktiv bruk
Håndverkergården representerer næringslivet som ga arbeidsplasser til de som bodde i boligkvartalene og tidens tann har medført at blant annet mursteinene på pipa faller ned.
Bygningene rommer i dag tradisjonelle håndverksbedrifter, fire møbelsnekkerverksteder, ett blikkenslagerverksted, ett malerverksted og to lokaler med kunstneratelierer, som fortsatt er i drift.
I et område hvor mange av de gamle verkstedsbygningene har forsvunnet eller blitt ombygd til boliger, er det spesielt verdifullt at Håndverkergården fortsatt brukes slik det opprinnelig ble brukt, mener styreleder i Kulturminnefondet, Hanne Kristin Jakhelln.
Eierne ønsker å rehabilitere og bevare bygningsmassen og sikter på fortsatt drift og bevaring av eiendommens historie.
– Pipa står som et viktig landemerke på Grünerløkka og den er vesentlig for gårdens karakter, selv om den ikke er i bruk, skriver søker i søknaden til Kulturminnefondet. Søkerne har også tidligere fått støtte med fondet til utvendige arbeider.
Oppført som kassefabrikk
Fabrikkbygningen ble oppført som kassefabrikk av Brødrene Volla i 1897 i pusset tegl i tre etasjer pluss to kjelleretasjer, originale vindu og den karakteristiske høye pipa.
Brødrene Volla solgte eiendommen til håndverksbedrifter som var leietakere i gården i 1941 og de stiftet AS Kjøbenhavnsgate 2. Selskapet har drevet gården siden den gang.
Murbyen Oslo, ved Ulf Teigen, skriver at dette er en spesiell bygningsmasse av høy antikvarisk verdi fordi det har vært småindustri og håndverk her siden bygningene var nye og bygningene har beholdt mye av sitt originale uttrykk.
Viktig industribygg med næringsvirksomhet
Det er et flott industribygg som er en viktig brikke i Oslos bygningshistorie og det er viktig at uttrykket beholdes, inkludert vinduer og dører.
– Det er positivt at kulturminnet brukes som del i næringsvirksomhet og det er spesielt positivt at det er snakk om tradisjonelle håndverksbedrifter som er engasjerte i å formidle historien i området til allmennheten, mener Hanne Jakhelln, styreleder i Kulturminnefondet.
Dette skal tilskuddet på 250 000 gå til:
Tilskuddet gis til istandsetting av pipe og nødvendige blikkenslagerarbeider på Håndverkergården i Oslo.