Aktuelt

Ukategorisert

Gjenbruk er framtida

Hanna Geiran

av riksantikvar Hanna Geiran

Tallene peker alle i samme retning. Gjenbruk og energieffektivisering av eksisterende bygninger er bedre for klimaet enn å bygge nytt, skriver riksantikvar Hanna Geiran.

Låven på Visnes hotell i Stryn har fått ny rødmalt kledning, og nybygget svalgang, etter gamle foto.

Dagens bygningsmasse har allerede tatt klimabelastningen. Selv om nye hus bygges miljøvennlige og energieffektive, må utslipp ved riving og håndtering av avfall, transport og materialproduksjon til nybyggingen, tas med i det totale klimagassregnskapet. Først da får vi det samlede bildet av kostnader og gevinster, både for økonomi og klima. Ser vi ikke hele regnestykket, risikerer vi å gjøre alvorlige feilslutninger når vi sammenlikner nybygg med gjenbruk.

Moderne møterom i det gamle ishuset på Boen gård

På oppdrag fra Riksantikvaren har SINTEF kartlagt dagens kunnskap om hvordan rehabilitering og gjenbruk av eksisterende bygninger belaster klimaet. De har gjort en systematisk gjennomgang av livssyklusanalyser av eksisterende bygninger, både i Norge og internasjonalt, og en kvantitativ analyse av 12 norske og 11 internasjonale casestudier. Sluttresultatet er den bredeste sammenstillingen av denne typen forskning vi kjenner til.

Resultatene taler for at vi bør bli langt bedre på gjenbruk av bygninger, finne kreative og gode løsninger for transformasjon, og være innovative på energieffektivisering.

I tilfeller der vi ikke vurderer nybygg eller transformasjon, er det mye å vinne på hvordan vi forbedrer bygningsmassen, for eksempel gjennom energieffektivisering. I dag er oppgraderingstakten lav, med rundt 1-1,4 prosent i Norge.

Vi har mye å hente på å oppgradere de bygningene vi allerede har.

I tråd med Parisavtalen og FNs bærekraftsmål skal Norge bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Det betyr at vi må kutte kraftig i klimagassutslippene de neste 30 årene. Aktivitet knyttet til byggevirksomhet bidrar til en betydelig del av de årlige klimagassutslippene i Norge. Forskningsresultatene viser oss at det i et 30 års perspektiv nesten alltid er bedre å bevare og rehabilitere enn å bygge nytt. Det er viktig, når vi vet at klimagassutslipp må ned raskt.

Det pekes ofte på at nye bygg er mer klimavennlige fordi man bruker mindre strøm til oppvarming. Tallene fra Sintef viser at rehabilitering i de fleste tilfeller utkonkurrerer moderne energieffektive bygg, om man har en tidshorisont mot 2050. Dette betyr, kort sagt, at vi ikke kan bygge oss ut av klimakrisa. Klimagassutslippene fra selve byggefasen er så store at det tar flere tiår å utlikne dem med lavere energibruk. Vi i kulturminneforvaltningen, både sentralt og ute i fylkene, vil bidra.

Vår erfaring med å finne gode løsninger for oppgradering, slik at bygningene dekker behovet til gamle eller nye brukere, byr vi veldig gjerne på.

Sammen med kløktige og kreative fagfolk i byggenæringen vil vi kunne utnytte potensialet i hus som allerede er bygget, uten at særpreg og historie går tapt. Klimabelastningen er på ingen måte den eneste gevinsten ved gjenbruk. Vi har ennå ikke begynt å snakke om verdiene vi får med på kjøpet, slik som kulturhistoriske og arkitektoniske verdier og variert bebyggelse med særpreg.

Bærekraft handler om mer enn bare klima. Gjenbruk av bygninger kan bidra til bærekraft i et større perspektiv. I sommer fikk vi en ny stortingsmelding på kulturmiljøfeltet, Nye mål i kulturmiljøpolitikken – engasjement, bærekraft og mangfold. Her skrives det om hvordan by- og stedsutvikling er en del av løsningen for en bærekraftig utvikling. FNs bærekraftsmål nr. 11, bærekraftige byer og samfunn, handler om å gjøre byer og bosettinger inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige. Stortingsmeldingen viser til levbare byer. Gjenbruk av bygninger gir oss byer der vi trives og kan identifisere oss med historien til stedene vi bor og arbeider.

Fredrikstad Bryggeri fasade

Vern gjennom aktiv bruk av gamle Fredrikstad bryggeri. foto: Ragnar Vermedal

Når vi i tillegg vet at gjenbruk og energieffektivisering av eksisterende bygninger utgjør viktige bidrag til klimaregnskapet, er det ikke lenger så mye å lure på. Som riksantikvar mener jeg det er viktig å peke på at eksisterende bygninger, både gamle og ikke fullt så gamle, kan rehabiliteres og oppgraderes på måter som både er bra for klimaet og ivaretar kulturhistoriske verdier. I tillegg kan oppgraderinger og regelmessige vedlikehold redusere klimagassutslippene fra eksisterende bygninger, fordi vi reduserer behovet for nye aktivitet og materialer som gir økte utslipp.

Paletten over energibesparende tiltak er stor og bør brukes. Alt fra små bolighus til borettslag og kontorbygg kan gjøres mer klimavennlige. Selv enkle tiltak, som å utbedre trekkfulle dører og vinduer, kan gi miljøgevinst. Alle kan ikke gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Som arkitekt blir jeg glad av å se interessen i arkitektstanden for klimavennlige løsninger. Det er stadig flere eksempler på at ny bruk av eksisterende bygg blir flotte prosjekter som både skaper begeistring, og bidrar til at byene våre beholder sitt særpreg. Slike prosjekter bør inspirere offentlige og private eiendomsaktører til å gjenbruke det vi har. Særlig nå som vi vet enda mer om de gode grunnene.