Fjøset er kanskje Norges første store fellesfjøs. Den er inspirert av amerikanske fjøs og ruver karakteristisk i det flate landskapet på Vigra. Nå står fjøset tomt, men det er store planer for det som kanskje blir den nye store kulturarenaen for lokalbefolkningen på Vigra.
Kulturminnefondet vil bidra, og styret har vedtatt å støtte arbeidet med fasadene med 500 000 kroner i tilskudd.
Karakteristisk og sjelden: Fellesfjøset skal ikke lenger stå tomt.
Unik og sjelden for området
Fjøset er bygd i 1950 av 7 bønder på Vigra, med fire store siloer, og et grunnplan på ca. 500 kvadratmeter. Arkitekturen er unik og sjelden for området, og er inspirert av «the american barn».
Opprinnelig bruk var som fjøs med plass til 64 melkedyr med nymoderne elektrisk melkemaskin, melkerom, båser til ungdyr, lager til rotgrønnsaker, gjødselkjeller, høyloft, fire store siloer, vaskerom og kontor.
I nyere tid har bygningen fått innredet en stor bar, kjøkken, tidligere eier har også påbegynt isolering og innredning av flere rom og toalett i en av siloene.
Stor plass: På høyloftet er det blant annet planlagt kurslokale med fokus på å øke håndverkerkompetansen i Møre og Romsdal.
Ny aktiv bruk til glede for mange
Det er planlagt at Fellesfjøset skal få en transformasjon til ny aktiv bruk, og bli en stor felles møteplass for alle i lokalsamfunnet. På høyloftet er det planlagt kurslokale med fokus på å øke håndverkerkompetansen i Møre og Romsdal.
Kjeller kan huse nytt øvingslokale for band. Det er også et ønske om at dette kan bli en alternativ fritidsarena for skolebarn og ungdom.
I kjeller er det også mekanisk verksted i kjelleren til utleie med verktøy og lager for verneverdige dører og vinduer til bygningsvern.
Et godt samfunnsnyttig formål
Eierne og søkerne er tradisjonshåndverker og har forståelse for antikvarisk restaurering og ivaretakelse av den historiske lesbarheten. Store deler av arbeidene skal utføres på dugnad.
Tradisjonshåndverkere: Maria Karen og far Otto Stornes eier bygget, og driver Dør og Vindusvern AS.
Her med besøk fra Per Hilleren i Kulturminnefondet
Tiltakene bidrar til å tilrettelegge for en god transformasjon av bygningen med samfunnsnyttige formål som kommer bygningsvernkompetansen og allmenheten til gode. Kulturminnefondet har gleden av å tildele inntil kr 500 000 til reparasjon av fasadene i hovedetasjen, sier Hanne Kristin Jakhelln, styreleder i Kulturminnefondet.
Skal reparere 250 kvadratmeter fasader
Tilskudd gis til å reparere 250 kvadratmeter fasader i hovedetasjen og inn mot siloene på begge sider ved og montere lekter, montere 25 mm trefiberplate som energieffektiviseringstiltak, ny vindsperre, ny utlekting, montere fasadeplate i fibersement i samme form og farge som opprinnelige fasadeplater og sette inn kopi av 11 vinduer lik de originale. Det gis også tilskudd til å reparere veggen mellom siloene i fronten med samme oppbygging, men med bølgeblikkplater som fasadeplater slik som originalt og tilbakeføre hoveddøren inn til fjøset.
