Nyheter

Einars spørretime på Sørums best bevarte bygdetun

Einars spørretime ble igjen en suksess. 

Denne gangen ble spørretimen gjennomført på Lunderflaen gård – Sørums mest bevarte bygdetun (se Einars spørretime i sin helhet nederst i saken).

Sørums ordfører Marianne Grimstad Hansen er stolt over kommunens kulturminner og forteller om en kommune som jobber sterkt med bevaring av kulturlandskapet.

Fagseminaret 14. september starter på Lunderflaen, hos Roar Andre Asak Brenne. (Foto: Einar Engen/Kulturminnefondet)

Lunderflaen, hos Roar Andre Asak Brenne. (Foto: Einar Engen/Kulturminnefondet)

Med seg hadde Einar Engen denne gangen gjestene: eier Roar Andre Asak Brenne, eier Trond Myhrer fra Myhrer gård, Ole Jacob Holt fra Bygningsvernsenteret i Akershus, ordfører Marianne Grimstad Hansen og Ola Fjeldheim, generalsekretær i Fortidsminneforeningen.

En så stor samling av kompetanse ga publikum innblikk i mange interessante diskusjoner omkring tematikker som tilgang på håndverkskompetanse, et klart språk og bruk av kulturminner:

Tilgang på håndverkskompetanse

På spørsmål fra Engen danner Fjeldheim et positivt bilde av utviklingen når det kommer til tilgangen på håndverkere med kompetanse innen tradisjonshåndverk. Fjeldheim setter Kulturminnefondet som en avgjørende faktor for den positive veksten:

– Kulturminnefondet har jo nå eksistert i 15 år, de pengene som deles ut er med på å skape et marked. De 100 millionene utløser jo nesten 300 til, og dette blir et marked for tradisjonshåndverkere. Det bidrar også til å utdanne fler. Det er jo flere håndverkere i dag, og det er også flere som ønsker å jobbe med husene sine. Vi i Fortidsminneforeningen er opptatt av at Kulturminnefondet er den største suksessen i kulturminnefeltet på 100 år påstår jeg og burde få fortsette å vokse.

Fra eierens ståsted forteller også Myhrer om at støtten fra Kulturminnefondet var en avgjørende faktor for at han kunne starte med sitt prosjekt. Gjennom kontakten med Bygningsvernsenteret i Akershus og Kulturminnefondet fikk han også rådgiving og navigeringshjelp når det kom til tilgangen på håndverkskompetanse.

Ole Jacob Holt bekrefter denne positive veksten fra et lokalt ståsted og forteller at de opplever en vekst hvor flere firmaer sender deltakere til kursrekkene i deres regi som tar for seg et mangfold av tradisjonshåndverk.

Et klart språk

I spørretimen kastet Engen også lys på en annen type tilgjengelighet, og gjestene diskuterte om man kanskje har skapt et lite tilgjengelig språk innad i kulturminnevernet. Fjeldheim mener at man i større grad prater med brukeren enn til brukeren enn tidligere:

-Vi må hele tiden huske på at skal snakke slik at folk forstår. Der vil jeg si at har blitt flinkere, for mye av det som skjer i kulturminnevernet i dag, det skjer nedenifra og opp. Det er ikke lengre slik at det sitter noen på et kontor i Oslo og sender ut skriv med masse ord man ikke forstår… Så der tror jeg vi har blitt flinkere, men vi skal hele tiden bli minnet på å bruke fornuftige begrep og forklare hva de betyr.

Holt setter også et fokus på brukeren som særdeles viktig og legger til:

-Det er ikke bare språket som betyr noe, men også hvordan vi snakker. Når vi kommer inn som rådgivere så er det veldig viktig å bli kjent med mennesket. Et prosjekt er ikke vellykket om ikke eieren har fått plass.

Vern gjennom bruk

Ikke bare brukeren var i fokus under spørretimen, men også bruk av kulturminner. Her ble det drøftet i hvor stor grad man skulle åpne for endringer for å bidra til bruk, og derfor et større vern av kulturminner.

Holt sitt synspunkt er at dette må balanseres fra objekt til objekt. Der man med et bygg burde åpnet opp for endringer for å fremme bruk, ville de samme endringene vært katastrofe ved et annet.

Engen reflekterer over tidligere avgjørelser om avslag basert på ønsker om endring, som kanskje i dagens lys ville fått tilslag.

Holt legger seg på den samme linjen og mener at man burde åpne for noen endringer som kan føre til mere bruk av kulturminner:

– Et veldig vanlig spørsmål vi får i Akershus bygningsvernsenter er jo dette med en hageutgang. De gamle husene, eller de små gamle husene har jo gjerne en hage som man må gå rundt huset for å komme til. Da blir det jo bedre å bo der og kanskje er det slikt som skal til for at huset skal få leve videre. Så det er jo sånne avveininger man må ta hele tiden.

Engen oppsummerer det hele:

– Dette er en veldig viktig diskusjon, jeg tenker at huseiere, rådgivere og politikere må være en større del av den.

 

 

 

X

Del dette med en venn