Våpenskjoldet utenfor kontorvinduet

Våpenskjoldet på Leighgården. Foto: Kulturminnefondet/Linda C. Herud

Våpenskjoldet på Leighgården er tilbake der det høre hjemme, ferdig restaurert og frisk i fargene. (Foto: Kulturminnefondet/Linda C. Herud)

Kulturminnefondets lokaler ligger i den ærverdige Leighgården på Røros. Denne uka kom bygningens våpenskjold opp igjen, etter en runde med restaurering.

Vi synes derfor det er på sin plass å komme med litt historie bak våpenskjoldet og handelshuset i Leighgården.

Våpenskjoldet på fasaden på Leighgården tilhører Abildgaardfamilien, og Peter Abildgaard som var sogneprest på Røros fra 1726 til 1778. Abildgaard betyr eplegård, og på våpenskjoldet er det derfor utskårne epler. Presten giftet seg i sitt andre ekteskap med Anne Hiort, søster av verksdirektør Peder Hiort, og det kan være forklaringen på at skjoldet også har et hjortehode. Det betyr at våpenskjoldet må være laget etter 1752, som var det året Abildgaard giftet seg med Anne Hiort. Peter Abildgaard døde i 1788, og nevøen Jens Abildgaard overtok da embetet og gården. Siden han var av slekten Abildgaard, er det sannsynlig at han kan ha latt våpenet bli hengende på veggen.

I 1806 ble Leighgården handelshus da Morten Leigh startet handel her. Da han dør i 1816, tar enka, Madam Leigh, over. I 1820 blir Magnus Engzelius tatt opp som kompanjong, og siden har navnet Engzelius vært knyttet til Leighgården. Firmaet tar etter hvert i bruk våpenskjoldet i sin logo, som vi kan se på brevark, poser osv. etter Handelshuset Engzelius.