Marianne Olssøn har tilbakeført barokkhagen på Hovelsrud gård i Ringsaker, og har skapt sin egen arbeidsplass med gårdsturisme, egne produkter fra hagen og produksjon av økologisk kylling. (Foto: Tom Gustavsen)
Hvorfor velger private eiere av verneverdige kulturminner å legge ned så mye tid og ressurser for å bevare vår felles kulturarv? Og hvorfor bidrar Kulturminnefondet til dette arbeidet?
I 15 år har Kulturminnefondet bidratt til bevaring og ny bruk av kulturminner over hele landet. Det er gitt tilskudd på over 670 millioner kroner til private eiere av mer enn 4500 kulturminneprosjekter. Vi anslår i dag at Kulturminnefondets midler har utløst innsats fra privatpersoner, næringsliv og andre på godt over to milliarder i styrket innsats.
Og det er de private eierne som gjør jobben. Det er de som står for den daglige forvaltningen av de aller fleste kulturminner og -miljøer her i landet. Med Kulturminnefondet har de fått bedre mulighet til å ta vare på og utvikle denne kulturarven. Hvorfor? Hvorfor legger de private eierne ned all sin fritid og økonomiske ressurser i disse falleferdige bygningene, gamle båtene og gjengrodde hagene? Og hvorfor bidrar Kulturminnefondet til dette arbeidet?
1. Vår felles hukommelse
I mer enn 10.000 år har det bodd folk i det området vi i dag kaller Norge. De har bygget hus for å bo i, båter som frakter varer, folk og fe, og samfunnshus for å samles til fest og møter. De har trasket langs de samme stiene og kjørt de samme kjerreveiene som folk før de, i det som i dag er en viktig del av vårt kulturlandskap. Alt dette er en del av vår felles hukommelse.
Bevaring av kulturminner gir oss kunnskap om tidligere tiders samfunn og levekår. Sporene etter bruk gir oss forståelse for og tolkning av fortida, og kan hjelpe oss å forme vår egen framtid. Ved å forvalte og forstå kulturarven, både bygninger, kulturlandskap og tradisjoner, kan vi formidle til kommende generasjoner for at de også skal kjenne sin historie og være stolte av den.
2. Godt kulturminnevern er godt miljøvern
Bevaring og gjenbruk av opprinnelige bygningsdeler er høyt verdsatt ved restaurering av kulturminner. Det kommer ikke bare kulturminnet til gode, men også miljøet. Miljøet spares ved at man unngår utslippene ved ny produksjon av materialer, mange av kulturminnene er bygget med kortreiste materialer, og man slipper transportbelastningen. I tillegg inneholder materialene lite eller ingen giftstoffer og krever heller ingen avfallshåndtering hvis de må skiftes ut.
SINTEF anslår at i 2050 er opp mot 80 prosent av bygningsmassen vi skal bruke, allerede bygget. Det betyr at store deler av disse bygningene allerede eksisterer, og Kulturminnefondet er en viktig aktør for å sikre en ressursbesparende bruk og ivaretakelse slik at miljøbelastningen blir minimal.
3. Ny bruk gir nye verdier
Et kulturminne får større verdi når folk bruker det, og når kulturminnet gir folk opplevelser.
Helga har startet spisested i det gamle fjøset, Marianne har åpnet barokkhagen for alle, Inger Lise driver gårdsutsalg i sjøhuset – og alle disse eierne skaper nye verdier inn i framtida til glede for både lokalsamfunn og tilreisende. Også tradisjonshåndverket ivaretas når kulturminnet settes i stand på en tradisjonsriktig måte, og det skapes aktivitet i det lokale næringslivet med innkjøp av materialer og bruk av lokale håndverkere og andre leverandører. Rettesnoren i hele kulturminneforvaltningen er at kulturminner vernes best gjennom bruk, og gjennom å skape møteplasser, formidling og næringsutvikling, er det også større sannsynlighet for at kulturminnet tas vare på i framtida.
Men størst av alt…
Vår felles hukommelse, miljøvern og verdier inn i framtida er tre gode grunner for å ta vare på kulturminner. Men størst av alt er kjærligheten. Eierne har en kjærlighet til sitt kulturminne, til de som har bygget og brukt det tidligere, og for de som vil ha glede av dette i framtida. Slik at også vi andre kan kjenne på kjærligheten til vår felles kulturarv.