Elva Dokka skjærer gjennom Skolmbygda Nordre Land kommune. I 64 år var den vesle bygda uten bru, men etter gjenreisning og åpning av nye Skolmen  bru er bygda igjen forent.

Av Linn T. Sunne

Den 41 meter lange brua har et spenn på 39 meter, og er bygd som en fagverkskonstruksjon. Konstruksjonen kalles Howes fagverk, etter den amerikanske konstruktøren William Howe. Denne typen bruer var utbredt i jernbanens barndom. Skolmen bru er rekonstruert på grunnlag av to gamle bilder av den opprinnelige brua, og ved å se på Finna bru, den ene av de tre bruene med Howes fagverkskonstruksjon i Norge. Konstruksjonen er noe forbedret med 4 meter høye vegger, 1 meter høyere enn originalen. Materialene i brua er seinvokst furu fra Lomsdalen skog, håndplukket av byggmester Steinar Moldal.

Skolmen Bru. Foto: fra søknaden til Kulturminnefondet

I 1875 ble Skolmen bru vedtatt bygd, for å få vei fra Vest-Torpa til dampskipskaia i Odnes. Brua sto til 1940, da den ble ødelagt for å hindre tyske styrkers ferd i Norge. Da okkupasjonen var et faktum, ble en ny bru satt opp i all hast. Brua ble bygd uten tak, og ble etterhvert i så dårlig stand at den ble stengt for motorisert trafikk og etterhvert revet. Noe av materialene fra brua ble gjenbrukt i låver i nærheten.

Under bygging

Skolmbygda fram i lyset

«Hvis du sa at du var fra Skolmbygda, visste ingen hvor det var hen», sier Rune Skredderstuen, en av ildsjelene i bruprosjektet. En viktig del av prosjektet har vært å samle bygdehistorien og gjøre den kjent for flere. Rune Skredderstuen og Thomas Brudalen forteller engasjerte om Skolmen småbrukerlag, skolen i Skolmbygda, om gamle originaler fra bygda, om hvordan de la granbar på isen for å komme seg over Dokkaelva om vinteren, om Skolmbygda spareklubb, om juletrefestene. Og ikke minst om den 28 meter høye Torafossen, som fikk navnet sitt i 1933. Da falt lærerinnen, folkeminnesamleren og kvinnesakskvinnen Thora Skolmen utfor fossen og døde. Om det er sant at det spøker der? Thomas Brudalen drar på det, og vil verken bekrefte eller avkrefte. Og det verserer ulike teorier om Thoras død.

Brua har fått tak og tjære. Fra venstre: Thomas Stubberudlien Brudalen, Rune Skredderstuen og Dayne Skolmen.

Nå er Skolmbygda og Skolmen bru godt kjent i nærmiljøet, og har blitt et populært turmål. Sommeren 2021 besøkte rundt 2000 mennesker området, til tross for reiserestriksjoner og  en periode med avstengt bru på grunn av skogbrann ved Torafossen. «Vi hilser på vilt fremmede mennesker», sier Thomas Brudalen, som bor på småbruket Nordre Brudalen, ikke langt unna brua.

En liten tanke vokser seg stor

I juni 2019 var det ønske å frede landskapet i området. Thomas Brudalen foreslo på et av møtene i forbindelse med dette at de skulle få tak i ei gammal hengebru for å gjenopprette forbindelsen i bygda, siden de gamle brukarene fremdeles sto. I neste møte var Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter med, og de ble gjerne med på bruprosjektet. Betingelsen var at den originale brua skulle bli rekonstruert og bygd opp igjen. Da begynte snøballen å rulle, og noen gammel hengebru ble det aldri. Arbeidet med finansiering og gjennomføring startet, det ble etablert kontakt med Innlandet fylkeskommune og Dovre håndverksenter ved Steinar Moldal. Prosjektet fikk midler fra flere hold, og fra Kulturminnefondet fikk de 400 000 kroner.

I 2020 ble arbeidet satt i gang. Gamle veier og stier ble ryddet, og raspartier utbedret. I februar 2021 startet bygginga av topp- og bunnsviller. Denne prosessen foregikk på jordet i Nordre Brudalen. Det ble laget en over 40 meter lang ramme og denne ga brua sin riktige overhøyde på 28 cm, målt fra midten av brua. Bunn- og toppsviller ble deretter delt opp, fraktet ned i dalen til brukarene, og lagt ut over et stillas. Resten av brua ble bygget på stedet, på vinterstid med snø, is og kulde ned mot 20 minusgrader. Byggeprosjektet foregikk med tradisjonelle metoder og ga unik erfaring.

Huldrestry i kjøleskap

I mange år ble Torafossen og området ved elva brukt som søppeldynge. Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarksenter gjorde en stor og tung jobb med å fjerne nesten 1,2 tonn med søppel fra et ganske utilgjengelig område. Herreløst skrap og avfall ble båret på ryggen og vinsjet opp i storsekker. Men ikke all søppel er like lett å fjerne. I et dumpet kjøleskap har den truede lavarten huldrestry funnet tilhold. Kjøleskapet ligger ennå, for ikke å ødelegge planten.

At søppelet er ryddet, gjør turen inn til Torafossen adskillig hyggeligere. Spesielt tilgjengelig er den ikke, vegetasjonen er vill og steinene store. Det er en helt spesiell stemning i den smale dalen, der høydepunktet er å komme fram til det 28 meter høye fossefallet.

Dugnadsånd

Om det er flere planer for området? Rune og Thomas nikker. De har tanker om aktiviteter, servering og håp om å stille ut maleren Kristian Skolmens verker i Skolmbygda. De har også planer for skolestua. Den ble bygd i 1908, for å få skoleaktiviteten ut fra kjøkkenet på gården Skolmen, og var i drift til 1952. Etter det har tida stått stille i skolehuset. Bortsett fra et hull i taket er huset i relativt god stand.

Det mangler ikke på planer, tiltakslyst og dugnadslyst. «Vi har vært heldige, folk har stilt opp på dugnad og grunneiere har vært velvillige» sier Rune, og Thomas forteller at verdien av dugnadsarbeidet er anslått til 800 000 kroner. Bruprosjektet har hatt store positive ringvirkninger i lokalsamfunnet i Nordre Land.

• Finn flere gode prosjekter til inspirasjon på våre nettsider
• Søk om støtte i vårt elektroniske søknadssenter
• Har du alt fått støtte ? Bestill gratis «stilasbanner» til ditt prosjekt