Hadde det ikke vært for Freddy Larsens enorme lidenskap for båter og kystkultur, kunne vi ha mistet en viktig del av norsk sjøfartshistorie.

Av Anne Mone Nordahl

Den ser nesten litt ut som ei sjørøverskute, det 60 fot lange seilfartøyet SJ Skreien, som feiret hundreårsdag i 2007. Ved begynnelsen av forrige århundre, var det flust av såkalte seiljakter som dro opp og ned langs norskekysten og holdt hjulene i sjøfartsnasjonen Norge i gang. Nå er det bare noen få jakter igjen.

Freddy Larsen beskriver grunnen for at akkurat han endte opp med Skreien, som en livsnødvendighet. (Foto: Pål Larsen)

– Jeg har alltid hatt båt. Jeg er vel født sånn. For meg er det en livsnødvendighet, sier Freddy på spørsmål om hva som gjorde at han endte opp med Skreien.

– Hovedsaken var å bevare et sånt fartøy før det forsvant, for jeg visste ikke om noen andre som hadde gjort det. En fisker eller en reder var jo nødt til å hugge opp båten eller dra den på land når den var utslitt, så dette var en arv som holdt på å gå tapt.

Unik i verdenssammenheng
Freddy mønstret på som sjømann allerede før han fylte 16 år, og har dedikert livet sitt til fartøyvern, håndverkstradisjoner og kultur knyttet til kysten. Han så behovet for å sikre en jakt til bevaring for fremtiden allerede i 1975, og da han endelig fant Skreien skjønte han at den var helt spesiell.

– Da disse jaktene etter hvert fikk motor, rev man akterlugaren og forandret veldig mye på båten. Men – på Skreien rørte de ikke akterlugaren og dekkshuset. Det er omtrent den eneste akterlugaren igjen i sitt slag i hele verden. Det er en av de tingene som gjorde at vi ville bevare den.

Løfte seg etter håret
”Vi” er i denne sammenheng både Riksantikvaren og Kulturminnefondet, som har finansiert prosjekt Skreien med millioner av kroner. På et eller annet tidspunkt hadde bordverksbiller funnet veien inn i det gamle treverket, og nesten hele båten måtte bygges på nytt. Da gjelder det å ha full uttelling på interesseskalaen, for en slik jobb krever sin kar.

Jeg er takknemlig for at samfunnet har brukt så mye penger på denne båten

– Det er litt som å løfte seg etter håret, men jeg følte jeg ikke hadde noe valg. Jeg ville prøve å bevare den. Jeg er takknemlig for at samfunnet har brukt så mye penger på denne båten, sier Freddy.

Etter over 15 år med intens jobbing, er jakta nå 99 prosent fullført. Ferdigstillingen av prosjektet har nesten stoppet opp fordi de store bidragsyterne ikke har bevilget mer penger.

– Det må være et tankekors når Riksantikvaren og Kulturminnefondet bruker over ni millioner kroner, og ikke blir med på å sluttføre prosjektet, sier Freddy som forteller at et salg av Skreien er et alternativ for å få jakta ut på åpent hav.

Artikkelen er fra Kulturminnefondets 15-årsjubileumsbok
«Fornemmelse av fortida – fordel for framtida».