Saxenborg av Rønningen
Saxenborg gård ble oppført mellom 1811-1812 som et lystgårdsanlegg for handelsmannen Ole Olsen Qvam. Dagens eiere Jorun og Torgeir Moslet har satt i stand deler av gårdsanlegget med støtte fra Kulturminnefondet, med godt resultat. De ønsker å utvikle anlegget til et kompetansesenter for bygningsvern. Etter at dagens eiere overtok eiendommen er det etablert to bedrifter tilknyttet bygningsvern i gårdsanlegget, og det er lagt ned mye innsats i å sette bygningsmassen i stand.
Kulturminnefondet har bidratt med over 1,3 millioner kroner til tre ulike prosjekter på Saxenborg: Istandsetting av taket på hovedbygningen i 2015, tak og fasade på vognskjulet i 2016, og vinduene og fasaden på hovedbygningen i 2021.
Sted
Trondheim, Trøndelag
Bygningvernfirmaene på Saxenborg:
Trondheim tradisjonsbygg (drives av Torgeir Moslet)
Malersvenneriet (drives av Jorunn S. G. Moslet)
Verdiskapning
Kunnskapsrik bevaring av kulturmiljø
– Vi føler vi gjør noe verdifullt når vi reparerer og tar vare på det originale, forteller Jorunn og Torgeir Moslet. Sammen bor og driver de hver sine bygningsvernfirma fra Saxenborg av Rønningen i Trondheim, en lystgård fra 1811.
Saxenborg gård fikk eiere med stor omsorg for og kunnskap om kulturarv og bygningsvern da Jorunn og Torgeir Moslet i 2013 kjøpte en av Trondheims flotteste lystgårder.
– Gamle hus gjenspeiler bestandig en historie – den historien vi selv kommer fra. Hus er kulturelle minnesmerker. De skaper en sammenheng i tidshorisonten og knytter oss til tiden før oss.
Saxenborg gård ble påbegynt i 1811 og sto ferdig året etter. Det var handelsmannen Ole Olsen Qvam som var første eier. Han solgte gården til Carstens-familien i 1837 som igjen solgte til Torgeir og Jorunn Moslet i 2013. Da de overtok Saxenborg drev de hvert sitt bygningsvernfirma, og firkanttunet bød på enorme muligheter for å realisere behov for utvikling av verksted og butikk.
– En drøm som gikk i oppfyllelse, sier Torgeir, og Jorunn legger til:
– Gården er såpass gammel og hadde så mye ubenyttet areal, at for oss var den en drøm å få lov til å komme hit og etablere oss permanent.
Men en gård som har passert 200 år har behov for å bli tatt vare på, og iblant trengs større innsats:
– Da vi var så heldige å få tak i denne gården, så var omkostningene til restaurering langt over det som vi har sett for oss å legge på bordet i løpet av vår levetid. Heldigvis har vi fått en del støtte, og Kulturminnefondet har vært veldig generøse med midler, sier Torgeir.
Jorunn og Torgeir har fått støtte til taket på hovedbygningen, tak og fasade på vognskjulet og vinduene og fasaden på hovedbygningen. Totalt har Kulturminnefondet bidratt med over 1,3 millioner kroner til tre ulike prosjekter på Saxenborg.
Samtidig er kledningen på hovedhuset den samme som i 1811. Torgeir driver Trondheim Tradisjonsbygg, og i tillegg til Saxenborg av Rønningen arbeider han med istandsettingen av Huitfeldtbrygga, en av de største og eldste som er igjen i Trondheim.
– Å få jobbe med autentiske byggematerialer, det å sette i stand noe som allerede har stått der i 100-200 år, eller å få lov til å bygge på det samme emne som en tømrer tilvirket for 200 år siden, det gir en spesiell opplevelse av at det håndverket vi utfører i dag er en videreføring av det håndverket man holdt på med før. Vi bruker jo gjerne samme type materialkvaliteter, samme type verktøy, samme type bindemiddel i maling, som man gjorde den gangen.
Vi lærer oss å reparere og ta vare på det originale. Det gir en følelse av at man gjør noe verdifullt, som bringer historien videre.
Jorunn driver Malersvenneriet, og utsalget Saxenborg landhandel er i det gamle vognskjulet. Her går vern gjennom aktiv bruk og bevaring gjennom verdiskaping hånd i hånd.
I hovedbygningen på Saxenborg gård er det i dag selskapslokaler til utleie i første etasje, og andre etasje brukes som bolig. De øvrige bygningene i tunet er i bruk til utleie, verksted med produksjonslinje for vindusrestaurering, bygningsvernbutikk og kurslokaler. Jorunn og Torgeir ønsker å utvikle anlegget videre som kompetansesenter for bygningsvern.
– Vi ønsker mer kunnskap om kulturvern, og et kompetansesenter for kulturvern er meget spennende, sier Tine Sundtoft, styreleder for Kulturminnefondet.
Tekst: Monica Hägglund Langen/Kulturminnefondet, video: Red Ant, foto: privat og Red Ant
Finn flere gode prosjekter til inspirasjon på våre nettsider.