Brunsvikens Reperbane i Kristiansund er den siste i Norge med originalt produksjonsutstyr intakt. Anlegget er et teknisk-industrielt kulturminne fra 1856, med kunnskaps- opplevelses- og bruksverdier, og er i tillegg Norges lengste stavlinekonstruksjon, på 212 x 5,4 meter.

av: Odd Williamsen

Reperbanen og dens grunnlegger, konsul (for Hamburg og Lübeck) Lars Lund Finckenhagen Brun (1826-1898) har gitt bydelen navnet Brunsvika og gatenavnene Banaveien, Repslagergata, Merlingen og Kordellen. Brun var oppvokst på farens reperbane i Surnadal. Anlegget var i kommersiell drift til 1980. Vi kompletterer det fredete seilskipsverftet Mellemværftet, som ligger i nærheten. Tauverk og trosser til seilskip kan lages etter spesialmål tilpasset hver enkelt kunde.
Foreningen Nordmøre Museums Venner i Kristiansund har fått langbanen (G.nr 5, bnr. 543) i gave fra Robert Gilroy Dall Johannessen. Vi samarbeider nært med Stiftelsen Nordmøre museum og Hardanger fartøyvernsenter (Hardanger og Voss museum) med sikte på å sette anlegget i stand for ny produksjon av tauverk.

Her er «Utdriveren» som går på skinner i hele banens lengde, før istandstetting. Foto: Unni Lerdahl

Ferdig istandsatte maskiner. Foto: Ole Marius Mollan, Kristiansund Mekaniske A/S.

En oppmåling fra 1944 angir at den overbygde reperbanen utenom de større bygningene (som brant 1948 og 1978) er 211,9m lang, pluss åpen bane, også med skinnegang, 69,9m, til sammen 282m. Fri takhøyde til tverrbjelke 2,08-2,2m. Bredde 5,4m. Maksimal taulengde som kan slås i banen er 120 favner (220m; 1,83m = 1favn). Digitalt kartverk viser at hele bygningsmassen har total lengde 212,3m. Maskineriet ble registrert av museet i 2000, inventaret for øvrig i 1994. Anlegget er ikke fredet, men er underlagt vern- og vedlikeholdsavtale med Riksantikvaren.

Her legges golv i 212 meters lengde. Plankegulv kom ikke før på 1950-tallet, og det ble brukt dårlige materialer lagt direkte på myrjord. Nå har vi gravd vekk jord og fylt på med stein. Foto: Unni Lerdahl.

Vi arbeider for å redde det unike anlegget; bygningen og maskineriet. Anlegget var sterkt preget av forfall, men har nesten komplett maskineri; vi kan til og med vise flere generasjoner i teknologiutviklingen gjennom over hundre år. Vi har fått flere tilskudd fra Kulturminnefondet, både til gulvet i langbanen og til tak på barkeri/tjæreverk. Dette har vært fundamentalt viktig for framdrifta, og anlegget er derfor pyntet med Kulturminnefondets sponsorflagg.

FREMDRIFT

Vi har tilpasset arbeidet til det som har vært mulig å finansiere og der tiltak har vært mest presserende. Vi har tatt arbeidsavsnittene i denne rekkefølgen:

1. Nytt tak over vestenden, 48 meter bølgeblikk. Takrenner og nedløp.
2. Utvending maling. Linoljemaling fra Møretyri.
3. Lys i taket i langbanen.
4. Nytt gulv og rett skinnegang i langbanen, 212 meter.
5. Sikring av vinduer.
6. 5 store maskiner er satt i stand
7. Avløp, drenering, flomsikring
8. Flytting av høyspentkabel
9. Nytt tak på tjærebua i østenden.
10. Rydding av vegetasjon.
11. Mulighetsstudie for Østenden, med ny tjærebod (impregnerer tau), garderober, kontor/kjøkken, lager.
12. Plan om mottakssenter for publikum i vestenden. Rom for skoleklasser, publikum, HC-wc.
13. Rullestoltilgang fra porten mot vest.

Mottatte tilskudd:

TAK: kr 300 000 i 2020 fra Møre og Romsdal fylkeskommune til 48 m nytt blikktak.
GULV/skinnegang: kr 309 000 fra Kulturminnefondet og kr 50 000 fra Varig forsikring i 2020. Vi fikk ytterligere kr 520 000 til gulvet, fra stat og fylke i 2021.
MASKINER: Stiftelsen UNI dekker kr 550 000, stat/fylke kr 300 000.
LYS i taket i langbanen: Varig forsikring kr 25 000.
TAK Tjærebu (Øst): kr 50 000 fra Kulturminnefondet.

For å forebygge ytterligere synking er det tidligere lagt jernbaneskinner på tvers.

Planlagt, dugnadsarbeid 2022:

– Vask og flytting av gamle maskiner som ikke trenger ekstern reparasjon
– resterende maling av yttervegger
– Rydding i østenden
– Enkel snekring: lage noen nye «glugger», sikre vinduer, diverse utskifting av plank
– hagestell

Finn flere gode prosjekter til inspirasjon på våre nettsider
Søk om støtte i vårt elektroniske søknadssenter