Fiskeværet fra 1800-tallet ble spart fra tyskernes flammer under andre verdenskrig. 60 år senere ble bygningene i Hamningberg reddet av Lavvomøter med øl og reinsdyrkjøtt.

Av Anne Mone Nordahl

Ytterst på Varangerhalvøya, med kun et lite fjell som skjerm for storhavet, ligger et unikt stykke norsk kystkultur. Etter tyskernes systematiske nedbrenning av Finnmark, er fiskeværet på Hamningberg et av få steder som vitner om den viktige historien med tørrfiskproduksjon i den nordligste delen av landet vårt.

– Det var veldig traumatisk for folk da det ble bestemt at Hamningberg skulle fraflyttes på 60-tallet. Veien inn er stengt om vinteren, men det er et populært sted å dra tilbake til om sommeren for de som har røttene sine der. Da Hamningberg i sin tid ble vernet og i 2006 ble innlemmet i verdiskapingsprogrammet til Riksantikvaren, opplevde de det som at de mistet plassen sin på nytt, forteller Svein Harald Holmen som ble prosjektleder for programmet.

Det var veldig traumatisk for folk da det ble bestemt at Hamningberg skulle fraflyttes på 60-tallet.

Med et stort byråkrati og et lovsystem trådt ned over hodet, var ingen av huseierne interessert i å søke om penger til restaureringsarbeid slik Riksantikvaren hadde lagt opp til. I mange år slet Svein Harald med å knekke koden for å få lokalbefolkningen med seg.

Selvrestaurering
– Jeg ble til slutt helt desperat. Det endte med at jeg begynte å holde møter i en stor lavvo og lagde masse god mat. Jeg sørget alltid for å ha øl, vin, reinsdyrkjøtt og alt de hadde på butikken som jeg trodde folk hadde lyst på. Når vi møttes mer som mennesker, og ikke som profesjonelle, snudde holdningen til prosjektet. Folk åpnet seg og ble rause tilbake igjen.

Det endte med at jeg begynte å holde møter i en stor lavvo og lagde masse god mat.

Frem til da var en håndfull hus ivaretatt i Hamningberg. Nå er rundt 40 hus under restaurering.

– Når du kommer fra en liten plass hvor man sliter med alt, og folks stolthet om sin egen kultur er helt på bånn, så gjør det noe med bevisstheten om din egen verdi når du begynner med restaurering. Det er ikke bare huset som blir restaurert, men du selv også, sier Svein Harald.

Erfaringene fra Hamningberg har han tatt med til sin egen hjemby, Vardø, hvor han har satt i gang flere titalls restaureringsprosjekter.

– Det har vært en måte å drive samfunnsutvikling på, noe disse plassene har et ekstremt behov for.

Gnister
Fra en tilbaketrukken holdning mot turister, har nå lokalbefolkningen i Hamningberg startet Hamningbergdagene, hvor de byr på seg selv og sin egen kultur. Restaureringsarbeidet slår gnister overalt, men Svein Harald sitt hus har blitt kjent som huset som aldri blir ferdig.

– Det er fordi jeg bare hjelper alle andre med å komme i gang med sine prosjekter. Men, jeg skal komme i mål til slutt, for det gir mye mening å tilbringe tid på en så vakker plass. Hamningberg er et symbol for fiskerikulturen langs hele Finnmarkskysten. Der kommer du tilbake til en svunnen tid.

Artikkelen er fra Kulturminnefondets 15-årsjubileumsbok
«Fornemmelse av fortida – fordel for framtida».