Bilder
Google

Hovelsrud gård

I 2011-2012 på det historiske hageanlegget på Hovelsrud gård i Ringsaker gjenskapt i tråd med en gammel hagetegning. Gårdens eier ønsket med restaureringen å kunne bruke gården og hageanlegget rundt i kombinert gårds- og hageturisme, og dermed styrke gårdens næringsgrunnlag, ettersom historiske hager og gårdsmiljøer er populære besøksmål i Hedmark fylke.

Sted

Ringsaker kommune i Hedmark

Web

Hjemmesiden til Hovelsrud gård
Denne filmen viser tilbakeføringen av hagen på Hovelsrud.

Landbruk

Landbruk

Den geometriske hagen på Ringsaker

I perioden 2009-2011 ble hageanlegget tilhørende Hovelsrud gård på Helgøya i Mjøsa restaurert. Eier, Marianne Olssøn, ønsket å tilbakeføre hagen rundt gårdsbygningene til slik den så ut da tidligere eier og Mariannes tippoldefar, Nils Hoel, anla hagen på midten av 1800-tallet.

Av Cecilie Bergan, teksten er utarbeidet i samarbeid med Marianne Olssøn

Norsk Kulturminnefond ga et tilskudd på 400 000 kr til arbeidet.  I dag er hagen ferdig restaurert. I løpet av sommeren arrangerer eier omvisninger i hagen for publikum.

Hovelsrud gård og hageanlegg
Hovelsrud gård ligger vestvendt til på Helgøya i Mjøsa. Riksantikvarens database Kulturminnesøk avslører at Helgøya har spor etter bosetting fra både stein-, bronse- og jernalderen. I Oluf Ryghs verk Norske gaardsnavne finner man at dagens gårdsnavn, Hovelsrud, bygger på en skriftlig versjon av et eldre gårdsnavn; Håvardsrud. Den karakteristiske –rud endelsen i navnene kan tyde på at gården ble ryddet i tidlig kristen tid.

Hagen har en sentralakse, som kan sies å strekke seg fra Mjøsa og opp gjennom hagen mot hovedbygningen.

Nils Hoel var født på nabogården Hovinsholm, og det var hans mor som kjøpte opp Hovelsrud og to andre eiendommer i 1820- årene. Nils rev den gamle bebyggelsen på Hovelsrud og etablerte et nytt tun. Hele anlegget, med hageanlegg, hovedbygningen med fløyer, låve og uthus sto ferdig i 1847. I løpet av 20 år oppdyrket han 500 dekar med jord på eiendommen. Hovedbygningen med fløyene sees på gården i dag. Uthusene brant i en stor brann i 1934, og det ble oppført en ny monumental driftsbygning i 1937, tegnet av arkitekt Gunnar Bjerke. Nils Hoel plantet også kastanjealléen ned mot Mjøsa som fortsatt utgjør hovedaksen i anlegget.

Stilhistorisk kontekst
Magne Bruun har omtalt hageanlegget på Hovelsrud i sin utgivelse Norske hager gjennom tusen år, fra 2007.  Stilmessig plasserer Bruun det opprinnelige hageanlegget fra midten av 1800-tallet i et krysningspunkt mellom 1700-tallets geometriske hager, og 1800-tallets landskapsstil. I norsk sammenheng var ikke dette uvanlig på denne tiden. Trender innenfor hagekunst skiftet hyppigere på kontinentet, og følgelig oppsto det hageanlegg som viste til en miks av ulike stilretninger her hjemme. Bruun påpeker hagens anretning langs faste akser som et typisk geometrisk stiltrekk. Hagen har en sentralakse, som kan sies å strekke seg fra Mjøsa og opp gjennom hagen mot hovedbygningen. Foran hovedbygningen møtes sentralaksen av en tverrakse, i form av den gamle bygdeveien som krysser tunet fra øst og vest. Stilblandingen viser seg i at detaljutformingen i hagen derimot har likhetstrekk med landskapsstilen.

Det som Bruun har kalt geometriske hager, er hager oppført med utgangspunkt i renessansens eller barokkens stilidealer. Begge stilartene, selv om de innbyrdes skiller seg fra hverandre, baserer seg på ideen om at hagen som et menneskeskapt produkt skal innordnes etter en viss orden og med utgangspunkt i faste prinsipper. Landskapsstilen derimot bryter med dette, og søker tilbake til en hage som skal framstå mer ”naturlig”, det vil si uten streng symmetri, fast inndeling eller rette linjer. Dette er en tankegang som ikke bare gjør seg gjeldende i hagekunsten, men som også kan spores i politiske strømninger og litteratur utover på 1700- og 1800 tallet. Romantikken som stilart henter for eksempel mange av sine føringer fra nettopp dette skiftet.

Under en seminarrekke på Hagehistorisk Marked på Sveinhaug gård, ble regionens 1800-tallshager undersøkt spesielt. Kunsthistoriker Ingeborg Sørheim har der imøtegått Magne Bruuns analyse ovenfor, og ser Hovelsrudhagen som fullt på høyde med sin samtid. Det er nettopp samtidens estetikk, historismen, som tillater byggherren å blande den geometriske hagen med den myke landskapsstilen, mener hun, – ikke utdaterte stilarter.  Valg av hjemlig og stedegent plantemateriale peker fram mot Arts- og Craftsbevegelsen, som etter hvert skal komme til å sette et sterkt preg på våre gårdshager. Sørheim mener at det viktigste prinsippet for dette anlegget, allikevel må være villaestetikken og villaideen. Tanken om det gode liv på landet i riktig balanse mellom arbeid og hvile, har vært et hovedtema for europeiske villa- og herregårdsanlegg. I et senklassisistisk anlegg som Hovelsrud er dette en bærende idé som kan leses i hele anlegget, og i samspillet mellom beliggenheten, bygningene, og hagen.

Gårdens nåværende eier ønsket å tilbakeføre hageanlegget med utgangspunkt i hageplanen fra 1880.

Hageanlegget
Det spesielle med Hovelsrud og gårdens hageanlegg, er at det finnes en detaljert beskrivelse av gårdens historie fram til 1920-årene i Hovelsrudboka fra 1935.  Her finnes også en detaljert plantegning av hageanlegget. Plantegningen anslås å kunne dateres til 1880. Kildene tyder på at Nils Hoel selv planla og bygde mesteparten av hageanlegget, men at han hadde kontakt med blant annet professor i botanikk, Fredrik Christian Schübeler, og Ås landbruksskole, undervegs i arbeidet. I tillegg finnes beskrivelser av hagen i andre slektsbøker og det finnes en god del malerier og bilder som ga støtte under arbeidet med gjenskapingen. De eldste foto er datert 1889.

Gårdens nåværende eier ønsket å tilbakeføre hageanlegget med utgangspunkt i hageplanen fra 1880. Det ble utformet en restaureringsplan for hele anlegget ved hjelp av landskapsarkitekt med erfaring fra tilbakeføring av historiske hageanlegg. Arbeidet gikk ut på å reetablere den gamle prydhagen og frukthagen med historiske bær- og fruktsorter, og å bygge opp igjen grusplasser, singelganger, kantsteinmurer, stier, fontener, lysthus, stakitt og gjerder. Tilbakeføringen la opp til å bruke historisk korrekte plantearter, altså arter som man vet fra sikre kilder har vært benyttet i prydhager i den aktuelle tidsperioden. Til dette innhentet eier hjelp fra fagfolk med kompetanse på både plantearter og plantehistorikk. Den gamle hageplanen bestemte videre hvordan hagen formmessig skulle bygges opp.

Hageanlegget ble gjenskapt i tråd med den gamle hagetegningen. Det eneste som ikke er gjenplantet på ny, er to kastanjetrær foran verandaen ned mot Mjøsa. Disse trærne ble hugget på 1950-tallet, og det ble ikke plantet slike trær på ny, da løvverket medførte råteskader på huset.   Det ble bare foretatt mindre modifikasjoner i forbindelse med gjenoppbyggingen. Dette dreide seg i all hovedsak om praktiske grep ettersom eier bor på anlegget. Det ble installert vanningsanlegg i hageanlegget, og gjort noen vedlikeholdsmessige tilpassninger ved bruk av kantbånd rundt blomsterbed og som avgrensning for enkelte stier.

Gårdens eier ønsket med restaureringen å kunne bruke gården og hageanlegget rundt i kombinert gårds- og hageturisme.

Oppbygging og bruk
Gårdens eier ønsket med restaureringen å kunne bruke gården og hageanlegget rundt i kombinert gårds- og hageturisme. Målsettingen var på sikt å styrke gårdens næringsgrunnlag, ettersom historiske hager og gårdsmiljøer er populære besøksmål i Hedmark fylke. Etter at hagen ble ferdigstilt har eier drevet omvisningsaktivitet i anlegget. Hun ønsker etter hvert å kombinere dette med eventuell servering og salg av produkter fra hagen.

Hageanlegget ble allerede før restaureringen regnet som et spesielt viktig anlegg av Hedmark fylkeskommune sett i en regional sammenheng. Se fylkeskommunens egen redegjørelse for dette i Hedmarks fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner fra 2005. Historiske hageanlegg er av fylket ansett som levende kulturminner, med store iboende verdier. Særlig er det historiske perspektivet hagene representerer og brukselementet vektlagt som viktig. På Hovelsrud har man nettopp valgt å tilbakeføre hageanlegget til slik det så ut i en bestemt tidsepoke, slik at hagen kan sies å gjenspeile et stillbilde av en fordums virkelighet. De endringene som er gjort ved tilbakeføringen, altså avvikene fra den opprinnelige hageplanen fra 1880, har vært endringer som eierne følte har vært nødvendige for å lette vedlikehold og drift av anlegget i dag. Norsk Kulturminnefond har vurdert disse endringene til at de i liten grad påvirker helhetsinntrykket av hageanlegget. Spørsmålet man må stille seg i slike tilfeller, er hvor mange avvik eller endringer man kan gjøre uten at det går på bekostning av det helhetsinntrykket man ønsker å skape? Man må alltid foreta en avveining når man står ovenfor slike avgjørelser.

 

 

Publisert første gang 05.01.2012


X

Del dette med en venn