I Norge ble det bygd en rekke store driftsbygninger i landbruket etter midten av 1800-tallet. Dette er monumentale bygninger og de representerer en byggeskikk som vi finner flere steder. Etter hvert som landbruket endret seg, kom flere av disse ut av bruk. Ny næring i slike bygninger kan være vanskelig, men Hamna gård AS hadde planene klare for å bygge om låven til ny bruk.

Hamna gård ligger idyllisk til ved Trondheimsleia. Foto: fra gårdens nettside

Hamna gård
Hamna gård på Hitra ligger idyllisk til ut mot Trondheimsleia med god utsikt til omliggende områder. Gården har lange historiske røtter, men det er særlig virksomheten på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet som har gitt gården sitt særpreg. Da ble gården drevet som et rekreasjonssted for engelske jaktfolk i tillegg til å være et tradisjonelt gårdsbruk. I dag domineres tunet med sine fem bygninger av en stor vinkellåve med en tilbygget boenhet under navnet «Engelskmannshuset».

Vinkellåven med Engelskmannshuset til høyre før utbedring. Foto: Privat, fra søknad til Kulturminnefondet

Trøndelag fylkeskommune har vurdert Hamna gård som et historisk viktig knutepunkt på Hitra. Dette sammen med at tilreisende, som allerede i 1870-åra gjestet gården for å drive hjortejakt, gjør at gården ifølge fylkeskommunen er et verdifullt kulturmiljø.

Et stort rehabiliteringsprosjekt
Da Hamna gård AS fikk et tilskudd på 850.000 kroner fra Kulturminnefondet til sitt låveprosjekt, var dette det siste prosjektet for å få tatt hele anlegget i bruk. Låven er bygd i to etasjer med laftverk i første etasje og bindings- og sperreverk i andre etasje. Det er møkk-kjeller under deler av bygningen, og låven har et bruttoareal på 660 kvadratmeter. Låven har imidlertid vært ute av sin opprinnelige bruk siden 1980-tallet. Dette hadde ført til at den var i dårlig forfatning. I en takstrapport ble den beskrevet som så dårlig at det ikke ville være økonomisk forsvarlig å rehabilitere den.

Låven på Hamna gård hadde vært ute av bruk siden 1980-tallet. Foto: Privat, fra takstrapport

Det var altså et betydelig arbeid som måtte gjøres med låven for å sette den i stand og transformere den til ny bruk med næringsformål. Eieren har tidligere fått 900.000 kroner fra Kulturminnefondet til istandsetting av «Engelskmannshuset». Også der er formålet å bruke denne delen i forbindelse med næring.

Bildet viser deler av låven med Engelskmannshuset til høyre. Foto: Privat, fra søknad til Kulturminnefondet

Høsten 2020 ble arbeidet på låven ferdigstilt, og den inngikk da i gårdens samlede tilbud til sine gjester. I låven ble det etablert møteromsfasiliteter for kurs og konferanser, festsal, kjøkken og minglerom. Sammen med «Engelksmannshuset» og de øvrige bygningene på gården har Hamna gård AS nå godt tilbud til gjester fra både inn- og utland.

Innvendig er det nedlagt et stort arbeid for å tilpasse låven til ny bruk. Foto: Privat, fra søknad til Kulturminnefondet

Aktiv bruk av en eldre landsbruksbygning
Ny bruk med næring i kulturminner og kulturmiljøer er et stadig viktigere satsingsområde for Kulturminnefondet. Bygninger og anlegg som settes i stand slik at de tilgjengelige for allmennheten gjør at flere får besøke våre kulturminner og at de får innblikk i stedenes unike historie. De som besøker Hamna gård får alt dette i tillegg til opplevelsen av å være i et kystkulturlandskap.

Transformasjon for ny bruk krever at det gjøres endringer i fasadene. Her fra inngangspartiet mot tunet på Hamna gård. Foto: Privat, fra søknad til Kulturminnefondet

Kulturminnefondet prioriterer søknader med ny bruk og næring. Prosjektet på Hamna gård passer derfor godt inn i Kulturminnefondets strategier og satsingsområder.

• Finn flere gode prosjekter til inspirasjon på våre nettsider
• Søk om støtte i vårt elektroniske søknadssenter
• Les mer om Hamna gård på deres nettside